Utvalg foreslår grunnrenteskatt for havbruksnæringen
Flertallet i Havbruksskatteutvalget foreslår en tredelt skattlegging av grunnrenta. Det skal sikre at fellesskapet får glede av det ekstraordinære overskuddet fra laks- og ørretoppdrett langs kysten vår.
– Norge er verdens største produsent av atlantisk laks. Derfor er det viktig at myndighetene legger til rette for en bærekraftig, levedyktig og lønnsom havbruksnæring, sier finansminister Siv Jensen (FrP) i en pressemelding.
Dette var bakgrunnen for at regjeringen oppnevnte et partssammensatt utvalg 7. september 2018. Utvalget er ledet av professor Karen Helene Ulltveit-Moe fra Universitetet i Oslo. Professor og prorektor ved NHH, Linda Nøstbakken, er blant medlemmene.
Utvalget fikk i oppgave å vurdere hvordan skattesystemet for havbruk bør utformes for å bidra til at fellesskapet får en andel av grunnrenten, også fra eksisterende tillatelser.
Utvalget ble i tillegg bedt om å vurdere hvordan skatteinntektene fra det samlede skattesystemet for havbruk, inkludert inntekter fra tildeling av nye tillatelser til å drive havbruksvirksomhet, skal fordeles mellom kommunesektor og stat.
Videre ble utvalget bedt om å utrede hvordan kommunenes andel av inntektene kan bli mer stabile og forutsigbare.
Flertall foreslår grunnrenteskatt
Mandag morgen leverte Havbruksskatteutvalget NOUen om grunnrentebeskatning i havbruksnæringen. Dette er en næring som har generert betydelig grunnrente i havbruksnæringen i senere år – det vil si profitt ut over det som er normalt.
Flertallet i utvalget foreslår at grunnrente i havbruksnæringen hentes inn gjennom en overskuddsbasert, periodisert grunnrenteskatt. Dette er en skatt vi kjenner fra petroleums- og kraftsektoren, og som Norge har god erfaring med.
En overskuddsbasert grunnrenteskatt vil tilpasse seg lønnsomheten i næringen i motsetning til en produksjonsavgift, som ikke avhenger av lønnsomheten. Skatten tar dermed høyde for svingninger i lønnsomheten på grunn av sykdommer (biologi), teknologi og markedsforhold.
Skatt fordeles mellom stat og kommune
En produksjonsavgift må derimot betales selv om bedriften går med underskudd. En overskuddsbasert grunnrenteskatt vil sørge for at fellesskapet også får en andel av grunnrenten fra eksisterende tillatelser, der 97 pst. er tildelt gratis eller til under markedspris.
Videre mener flertallet i utvalget at denne overskuddsbaserte grunnrenteskatten skal fordeles mellom stat og kommune gjennom en fradragsberettiget produksjonsavgift som går til vertskommunene. Selskapene kan trekke fra produksjonsavgiften mot utlignet skatt på alminnelig inntekt. Avgiften fordeler da skatteinntekter mellom stat og kommune, men gir ingen ekstrabelastning for selskapene.