Metoo blant økonomer – tid for tiltak
Diskriminering og trakassering av kvinner foregår også blant økonomer ved vitenskapelige institusjoner, ifølge en ny kartlegging.
SKREVET AV:
Mens Metoo pågikk i politikken, medieverdenen og andre samfunnsgrupper, har det foregått en mer dempet, men viktig debatt om trakassering og diskriminering blant økonomer på vitenskapelige institusjoner. Viktige forskningsbidrag har satt fart på debatten, sammen med en skandale rundt Harvard-økonomen Roland Fryer, som ble anklaget for seksuell trakassering mot unge kvinner på arbeidsplassen.
Så vidt jeg vet finnes det ingen nasjonal norsk kartlegging av forekomsten av trakassering og diskriminering i ulike type jobber. Hvor utbredt er dette i mannsdominerte yrker som finans, advokater, elektrikere eller næringslivstopper? En slik kartlegging vil kunne gi et utgangspunkt for tiltak.
Et sted å starte er å se på hva den amerikanske økonomiforeningen, AEA, har jobbet med. Den satte nylig ned en komité for å lage retningslinjer for god oppførsel og mindre diskriminering i økonomifaget. Bakgrunnen er blant annet at det ble kjent at det på et anonymt nettsted som heter Economics Job Market Rumours, var en mengde alvorlige former for sexisme, rasisme og homofobi i kommentarene.
En annen studie fant også at når kvinner skriver artikler i økonomi sammen med menn, er det mindre sannsynlig at de får fast jobb enn hvis en lignende mann skriver samme artikkel med menn. Ola Kvaløy skrev om enda flere studier som dette her i en fredagskronikk i fjor (DN 19. januar 2018).
AEAs motsvar var å starte en ny nettside, EconSpark, som ikke tillater anonyme innlegg. De sendte også ut en spørreundersøkelse til alle medlemmer, og 9000 av 45.000 svarte på undersøkelsen og de første resultatene ble nylig sluppet og beskrevet i detalj i New York Times. Aktive forskere over hele verden er medlemmer i AEA. Vi kan vel kanskje anta at hovedtyngden er i USA, men mange også i Europa.
Studien gir et ganske dystert bilde av trakassering og diskriminering mot kvinner i økonomifaget. Tre prosent av mennene rapporterer at de er blitt trakassert eller diskriminert på grunn av kjønnet sitt, mens 48 prosent av kvinnene sier det samme. Mer enn 100 av kvinnene som svarte, rapporterer seksuelt overgrep fra en kollega, og nesten 200 av kvinnene sier de har opplevd et forsøk på seksuelt overgrep.
Etniske og seksuelle minoriteter rapporterte også mye høyere tall for diskriminering.
Mest sannsynlig er tallene for trakassering og diskriminering enda høyere, da studien kun har gått til dem som ikke har forlatt faget (for eksempel på grunn av trakassering og diskriminering).
Inspirert av AEA og den svenske samfunnsøkonomen Robert Ostling foreslår jeg fire tiltak som bør prøves ut på mannsdominerte arbeidsplasser i Norge:
- Mentorordninger for unge kvinner.
Den europeiske økonomiforeningen arrangerer en årlig workshop for unge kvinner og et nytt initiativ på Fair, senteret for fremragende forskning på NHH, arrangerer hyppige mentorlunsjer der unge kvinner møter andre, ofte mer erfarne, kvinner i faget, for å utveksle erfaringer og råd. Men disse små initiativene dekker nok ikke behovet i faget, og ideen burde utvikles videre for å treffe flere kvinner.
- Bedre systemer for rapportering.
AEA har ansatt en egen ombudsmann som skal ha ansvar for å følge opp saker og jobbe med tiltak. Det er viktig at arbeidsplasser har gode systemer for å fange opp slikt og ikke minst følge opp de som trenger det.
- Bedre kjønnsbalanse i ulike fagfelt.
Det er flere studier som viser at de fleste av oss har implisitte fordommer, det vil si at vi ubevisst velger det kjente (i mannsdominerte miljøer: menn) istedenfor det nye og mer ukjente (i mannsdominerte miljøer: kvinner). Et interessant tiltak ved Harris School of Economics i Chicago er at i alle ansettelsesprosesser må komiteen eksplisitt skrive hvorfor de har valgt en mann istedenfor den neste rangerte kvinnen på listen over søkere. Samtidig viser forskning at man må passe på at det ikke blir for strikte regler for kjønnsbalanse. For eksempel kan et krav om at det må være kvinner i alle type komiteer, samtidig som det er få kvinner, føre til at kvinnene oftere må gjøre oppgaver som ikke er viktig for opprykk, lønn og status på jobben.
- Jobbe for inkluderende sosialt miljø for alle.
I økonomifaget har vi rykte på oss for å ha ganske tøffe sosiale miljøer, med konkurranse om publiseringer og faste jobber. Noe av dette er positivt, fordi innsatsen forskere legger i jobben driver forskningsfronten fremover. Samtidig kan alle arbeidsplasser jobbe mot et inkluderende miljø hvor det er plass til alle typer forskere, hvor man har tøffe, men konstruktive kommentarer på seminarer og sosiale settinger som inkluderer alle, ikke aktiviteter kun for menn eller kvinner.
Selv om en del av skandalene fra Metoo nå har blåst over, betyr ikke dette at problemene med trakassering på arbeidsplasser er over. Det er viktig at alle gjør jobben med å kartlegge forekomsten og ha gode systemer for rapportering, oppfølging og hjelp for de det gjelder.
Innlegget var publisert på DN.no 28. mars 2019.