I slutten av januar presenterte Transparency International sin årlige korrupsjonsindeks for 2018. Norge har falt på rangeringen - i 2017 delte vi tredjeplassen med Finland og Sveis, men i år havner Norge på en syvende plass. Nedgangen skyldes en reduksjon i indeksen med et poeng, fra 85 til 84 poeng av 100 mulige.

– Indeksen er utformet for å fange opp folks oppfatninger av korrupsjon. Resultatet er forbundet med stor usikkerhet, fordi det kan være betydelig avvik mellom hva folk tror om omfanget av korrupsjon og det faktiske omfanget av problemet, sier NHH-professor Tina Søreide ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap.

– I tillegg er det statistisk usikkerhet forbundet med indeksen, fordi det generelt er vanskelig å måle folks oppfatninger av et fenomen som favner over et bredt spekter av handlinger, påpeker hun.

Null aksept

Søreide er kjent for sin forskning på korrupsjon og forteller at nordmenn typisk har lite toleranse for personer som utnytter sin maktposisjon for å gi andre fordeler.

– Vi har null aksept for at folk utnytter stillingen sin for å oppnå urettmessige særfordeler, noe oppstyret tilknyttet Trude Drevland-saken viste for et par siden. Dermed kan selv få saker skape en oppfatning av at korrupsjon er et betydelig problem, sier Søreide.

Les også:

Svekket tillit

Hun mener Norges fall på rangeringen reflekterer svekket tillit til myndighetene i den norske befolkning.

– Indeksen reflekterer noe viktig, nemlig folks tillit til myndighetene i et land. Norge får en dårligere score på indeksen i 2018, og det tenker jeg reflekterer en noe svekket tillit til myndighetene i befolkningen, sier korrupsjonsforskeren.

Norges posisjon på indeksen er blitt forverret med et poeng på et år.

– Indeksen viser ingen dramatisk utvikling for Norge i så måte, men det er likevel noe myndighetene bør ta alvorlig, for eksempel ved å tydeliggjøre hvordan de faktisk jobber med antikorrupsjon og integritet i offentlig sektor, sier Søreide.

For tette bånd

I Norge ser vi særlig problemer med korrupsjon i kommunene, byggesaksavdelinger og ved anskaffelser. Hennes forskning viser at det er store variasjoner på kommunenivå når det gjelder håndheving av integritetssystemer.

– I noen kommuner jobbes det svært aktivt med antikorrupsjon – de har gode muligheter for varsling og et aktivt kontrollutvalg. Andre steder er det en betydelig andel ledere i kommunal sektor som har opplevd forsøk på korrupsjon – og de som prøver å varsle om problemet møter motstand, sier hun. 

I tillegg viser forskningen at det i noen kommuner kan være for tette bånd mellom private og offentlige aktører. 

– Enkelte av de involverte tenker ikke på dette som et problem. Transparency International sitt arbeid er derfor svært viktig - indeksen gjør folk oppmerksom på problemet. I Norge gjør organisasjonen en svært viktig jobb for å løfte antikorrupsjonskompetansen på nettopp kommunalt nivå, gjennom informasjonskampanjer og dilemmatrening, sier Søreide.



• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post