Som langvarig bosatt i USA har jeg fulgt med på først president Richard Nixons avgang for å unngå å bli stilt for riksrett, så riksrettsprosessen mot president Bill Clinton og nå dagens prosess mot Donald Trump.

I sistnevnte prosess uttalte nettopp jusprofessor Michael J. Gerhard (Universitet i Nord-Carolina) til den amerikanske kongressens juridiske riksrettskomité – under full tv dekning – at Trumps konstitusjonelle overtramp er den klart mest graverende og presserende av de tre: «If what we are talking about is not impeachable, then nothing is impeachable».

Det overrasker kanskje?

Kan avsettes av folket ved neste valg

Nixon ledet jo et regelrett innbrudd (i demokratenes hovedkvarter Watergate) på jakt etter nyttig valgkampinformasjon og ble tatt på fersken i forsøket på å stoppe den påfølgende granskningen. Trumps overtramp er i stedet å be et fremmed statsoverhode om hjelp i Trumps egen kampanje for gjenvalg i 2020. Dessuten var Nixon i sin siste periode som president, mens det amerikanske folket har sjansen til selv å «avsette» Trump i november neste år ved ikke å gjenvelge ham.

Hvorfor haster det da – kan man ikke like godt vente til presidentvalget i 2020?

Fare for valgfusk

Svaret er den åpenbare faren for gjentatt maktmisbruk. Dagen etter offentliggjørelsen av Muller-rapporten sist vår, som henviser til Trumps innblanding i justisdepartementets granskning av russisk valgfusk i USA i 2016 (dog uten å anbefale riksrett), ringer Trump den nyvalgte presidenten av Ukraina.

På telefonen truer han med å tilbakeholde kongressens allerede vedtatte hjelp til å finansiere våpenkjøp i Ukrainas kamp mot den russiske invasjonen, med mindre Ukraina annonserer iverksettelse av en offentlig granskning av Trumps klart farligste politiske konkurrent ved neste års presidentvalg, Joe Biden.

Nixons overtramp var også drevet av valgfrykt – men involverte kun innenlandske aktører. Trump forsøkte å dra inn en fremmed makt, Ukraina, nærmest en gjentagelse av det han var anklaget for å gjøre med Russland i 2016-valget.

Om ikke det var nok, så ba han like godt Kina hjelpe ham også (i full tv dekning). Med andre ord er dette modus operandi for Trump, som trolig vil bli gjentatt om han fortsetter som president.

Hva skal til for å avsette presidenten?

I spørsmålet om riksrett, hvorfor er det viktigere at Trump trekker inn fremmede makter enn at Nixon korrumperer innenlandske parter?

Svaret ligger i den amerikanske Grunnloven. Da den ble skrevet i 1789, eksisterte det ingen føderal, kriminell straffelov (den kom senere), og Grunnloven bruker det for oss uvante uttrykket «high crimes» når det gjelder hva som skal til for å avsette en president.

«High crimes» gjelder en presidents mulige maktmisbruk og korrupsjon som kan true selve grunnlaget for Amerikas konstitusjonelle demokrati. Det var langt fra opplagt den gangen at denne nye samfunnsmodellen ville kunne overleve en korrupt president – og det er ikke opplagt i dag heller. En helt sentral del av Grunnloven er derfor kongressens rettighet til – og ansvar for – å avsette («impeach») en korrupt president.

Riksrett har blitt politisk

Siden det ikke eksisterer noen klar definisjon av «high crimes» er det opp til kongressen å avgjøre betydningen. I denne forstand er riksrettsprosessen politisk: Utfallet avhenger av den partimessige sammensetningen av kongressen. I dag har demokratene flertallet i Representantenes hus, hvor riksretter initieres, mens republikanerne styrer senatet, som avgjør om presidenten skal avsettes.

I prinsippet skal senatorene agere som nøytrale jurymedlemmer i en rettssak, mens det vi ser er at republikanerne i stedet opptrer som advokater for Trump.

Det er her systemet med riksrett svikter i dag: Det republikanske partiet tar for lett på Trumps åpenbart korrupte adferd. Problemet er at å frikjenne Trump på politisk grunnlag underminerer selve grunnstenen i ethvert demokrati: frie valg.

Risikerer maktfordelingen

USA styres av tre likeverdige grener: kongressen, domstolen og presidentskapet. At disse tre er likeverdige, betyr at ingen kan heves over de andre to – Grunnloven styrer uten unntak alle tre grenene. Som en dommer skrev i en nylig domsavgjørelse hvor Trumps konsekvente blokkering av riksrettsprosessen ble kritisert: Presidenten er ikke konge.

Trumps adferd truer med å knekke denne tredelte likevekten for fremtiden. Den vil i så fall være vanskelig å gjeninnføre – uten regelrett borgerkrig.

Det haster å avsette presidenten

I 1789 var Amerika i realiteten fortsatt i krig med England. Uavhengighetserklæringen fra 4. juli 1776 var ensbetydende med en dødsdom for alle som signerte den. Frykten for «femtekolonner» – fremmede makters hemmelige innflytelse over det nyfødte demokratiet – var klar og forståelig. Den klareste forståelsen av det Grunnloven mener med «high crimes» gjelder derfor presidentens forsøk på å bruke fremmede makter til å påvirke utfallet amerikanske demokratiske valg.

Lykkes Trump i sine forsøk på å frembringe valgfusk ved hjelp av fremmede stater, er valget i 2020 rigget. Da nytter det heller ikke å vente til november 2020 med å avgjøre hvorvidt han fortjener å fortsette som president.

Derfor haster riksrettsprosessen.

Kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv 6. desember 2019.



• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post