Type matematikk viktigere enn selve karakteren
Karakteren i matte betyr ikke noe spesielt for hvordan man gjør det på lærerstudiet.
Regjeringen ønsker å styrke lærerutdanningen, og har rettet fokuset på matematikk. Fra og med 2016 må alle med praktisk matematikk fra videregående skole ha minst karakteren 4 i dette faget for å komme inn på lærerstudiet. Mange stiller imidlertid spørsmål ved hvorfor de skjerpede kravene gjelder akkurat matematikk. Dette er spesielt rart siden matematikk ikke er en obligatorisk del av grunnskolelærerstudiet. Bare de som skal undervise på lavere nivå må ha matte i løpet av sin utdanning.
Er gode forkunnskaper i matematikk viktig for å lykkes på lærerstudiet? Er matte viktigere enn for eksempel norsk eller samfunnsfag? På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har jeg sammen med to masterstudenter på NHH, Inga-Malene Huse og Elisabet Orrestad Nilsen, forsøkt å svare på disse spørsmålene.
Svaret ikke opplagt
Vi har sett på 344 studenter som begynte på grunnskolelærerutdanningene i Sogndal, på Stord og i Bergen, som i dag alle hører til Høgskulen på Vestlandet. Studentene fikk opptak på lærerstudiet høsten 2013 og skulle etter planen være ferdige våren 2017. Dette var altså før de nye opptakskravene, men vi ønsket å følge et kull fra begynnelse til slutt.
Vi måler det å lykkes på lærerstudiet både ved karakterer og studieprogresjon. Vi måler dermed ikke kvaliteten på lærerne, det har vi ikke informasjon om, men kvaliteten på lærerstudentene. Det virker imidlertid rimelig å tro at når studentene gjør det bedre på lærerstudiet, så vil de også bli bedre lærere, når den tid kommer.
Vi har informasjon om studentenes bakgrunn fra videregående skole, både hvilke fag de har tatt og hvilke karakterer de har fått, og hvilke karakterer de har fått på lærerstudiet og om de har fullført på normert tid eller ikke. Hvilken type student gjør det best?
Noen elever fra videregående skole er selvsagt flinke i alle fag. Disse vil rimeligvis gjøre det bedre også i høyere utdanning. Men noen er flinkere i norsk enn i matte, andre er flinke i matte men gjør det ikke spesielt godt i norsk. Hvilken type student er det som gjør det best på lærerstudiet, matematikeren eller lingvisten? Her er svaret ikke like opplagt.
De med avansert matte gjør det bedre
Vår studie viser at, jo da, matematikk er viktig. De med gode mattekarakterer får bedre karakterer på lærerstudiet og fullfører i større grad på normert tid. Men interessant nok gjelder dette i like stor grad de med gode karakterer i norsk, engelsk eller samfunnsfag. Matematikeren gjør det altså ikke bedre enn lingvisten. Når vi i vår analyse tar hensyn til hele karaktersnittet fra videregående skole, så betyr ikke karakteren i matte noe spesielt for hvordan man gjør det på lærerstudiet. Sånn sett virker regjeringens fokus på matematikk nokså malplassert. Man kunne like gjerne hatt krav om 4 i norsk eller samfunnsfag.
Men dette er en sannhet med modifikasjoner. For selv om ikke karakteren i matematikk fra videregående betyr noe spesielt, så betyr det noe om hvilken type matematikk man har tatt. I vårt utvalg har to tredjedeler tatt praktisk matematikk, såkalt P-matte, mens én tredjedel har tatt de mer avanserte variantene, S-matte eller R-matte.
De med avansert matte gjorde det klart bedre på lærerstudiet, både med hensyn på karakterer og progresjon. Dette gjelder selv om vi i analysen kontrollerer for karaktersnittet på videregående. Det er altså ikke bare sånn at de med avansert matte gjør det godt fordi at de generelt er skoleflinke, denne typen matematikk ser ut til å bety noe i seg selv.
Tiltrekkes av strenge opptakskrav
Hvordan tolker vi dette resultatet? En forklaring kan være at avansert matte fra videregående studentene lærer studentene å formulere logiske resonnement, tenke abstrakt og utvikle strategier for problemløsing og analyse, og at dette er egenskaper som kommer godt med selv i et lærerstudium som i veldig liten grad handler om matematikk.
Motstandere av karakterkravet i matematikk fryktet at det vil føre til en betraktelig nedgang i antall søkere til lærerstudiet og at det dermed ikke blir utdannet et tilstrekkelig antall lærere i fremtiden. Denne frykten ser ut til å ha vært ubegrunnet. Faktisk var det i 2018 et rekordhøyt søkertall til lærerutdanningen.
Dette kan tyde på at studenter tiltrekkes studier med strenge opptakskrav; de vil gjerne studere sammen med andre flinke og motiverte studenter. Vår forskning tyder imidlertid på at for å skape et miljø hvor lærerstudentene fullfører og gjør det bra, så bør man ikke bare se på mattekarakteren. Andre fag fra videregående skole er minst like viktige, og type matematikk ser ut til å være viktigere enn selve karakteren.
Kronikken var på trykk i VG 24. september.