krisehøsten

Denne teksten er en forkortet versjon av artikkelen "Svart svane i verdensøkonomien", som sto på trykk i NHH Bulletin, september 2008.

Verden hadde lært et nytt ord: Subprime. Mellom 12 og 14 prosent av amerikanske boliglån var risikolån (råtne lån eller søppellån). Da renten steg og veksten i økonomien dabbet av, gikk det trått i boligmarkedet.

De som ikke klarte å betjene boliglånene, fikk ikke solgt husværet eller måtte selge med tap. Bankene satt med enorme kostnader, investorene som hadde kjøpt opp pakker med usikre lån i, tapte store penger. Flere fond og investeringsbanker, ikke bare amerikanske, forsvant i finanskrisen. Mange så ikke risikoen ved å investere i slike lån. Så smalt det.

SVART SVANE

Før subprimekrisen slo til, introduserte forfatter og tidligere investor Nassim Taleb begrepet «den svarte svanen» i bestselgeren The Black Swan: The Impact of the Highly Improbable fra 2007. Gjesteprofessoren ved Handelshøyskolen i London skriver om uventede hendelser med enorme konsekvenser.

Svarte svaner er høyst usannsynlige hendelser med tre hovedkarakteristikker, ifølge Taleb:

De er uforutsigbare, de bærer med seg omfattende konsekvenser, og når krisen er et faktum, bygger vi opp en forklaring som får dem til å se mindre tilfeldige og mer forutsigbare ut enn de egentlig var.

Poenget bygger på filosofen David Hume, som for 250 år siden brukte hvite svaner som eksempel i kritikken av induktive slutninger, altså slutninger fra enkeltobservasjoner til generelle påstander. Vitenskapsfolk mente at alle svaner var hvite, siden ingen noensinne hadde sett noe annet. Så ble en svart svane oppdaget i Australia.

SE DEG OM FOR FØR DU HOPPER

300 år før Taleb lanserte Thomas Bayes sin statistiske metodelære. Bayesiansk beslutningsteori er basert på prinsippet om å se seg for før man hopper, forteller finansprofessor Terje Lensberg. Det vil si å ta alle eventualiteter i betraktning og finne beste strategi. 

– Dette er nyttig når man skal ta en kalkulert risiko, for eksempel i forbindelse med investering i finansielle aktiva. Prinsippet fungerer bra til daglig bruk i normale situasjoner, men ikke så bra når det er vanskelig eller umulig å overskue alle eventualiteter, sa professor Terje Lensberg (høsten 2008, red,merk).

Daværende førsteamanuensis ved NHH, Jack Stecher, mente at ikke alle situasjoner er slik at man føler seg i stand til å finne en fornuftig forhåndsoppfatning. Det kan være fordi hendelser er ekstreme, som klimaendringer og finanskriser. I slike tilfeller vil det være drastisk ulike antakelser om hva som blir utfallet av hendelsen.

Eller hendelsen vi står overfor, kan være av en slik art at det ikke er mulig å si noe om sannsynligheten, sa Stecher.

– Men problemet er at ekstreme hendelser av natur er vanskelige å forutse, eller sagt med presist: Det er vanskelig for noen som står oppe i en sjelden, ekstrem hendelse, å fatte akkurat hvor sjelden den er.

MER EKSTREM I 1929

– Ikke mange trodde at subprimekrisen ville få så dramatiske konsekvenser for verdensøkonomien. Burde flere ha sett denne utviklingen?

– Nei, og det ville være uansvarlig av meg å si nå, når krisen er et faktum, at jeg egentlig visste det hele tiden. Selvfølgelig kan jeg peke på utslag av risikoatferd blant låntakere og vise til artikler som konstaterte at det amerikanske boligmarkedet var svært overpriset. Men jeg så ikke at dette skulle skje. Så for min del i hvert fall var det en ekstrem hendelse, eller en hendelse jeg ikke hadde noen oppfatning om at skulle skje.

Finanskrisen i 1929 og bankpanikken i 1890-årene var langt mer ekstreme enn de hendelsene vi har sett den siste tiden, mente Stecher.

– Ikke desto mindre tror jeg det er rimelig å anta at det nå er langt større bevissthet rundt ekstreme hendelser når de inntreffer, på grunn av all den informasjonen som er tilgjengelig. Jeg antar at bevissthet rundt dette gjør det enklere å skape teoretisk interesse, og tilgjengelige data gjør det lettere å gjennomføre empiriske tester, sa Stecher.

KRAKK OG KRISE

Problemet, mente Terje Lensberg, er at det nettopp er ved slike sjeldne, ekstreme begivenheter at behovet for gode beslutninger er størst.

– Mange kloke hoder har interessert seg for hvordan man kan ta gode beslutninger i situasjoner der det ikke er mulig å «se seg for, før man hopper», men spørsmålet er stort sett ubesvart.

Professor i økonomisk historie og spesialist i «krakk og kriser», Ola H. Grytten, kalte Hyman Minsky (1919-1996) en av århundrets største eksperter på finansielle kriser i sin fagartikkel. Grytten mener at finansielle kriser i det tjuende århundre følger samme mønster, og at Hyman Minskys modell for finansielle kriser gir en god forklaring på disse krisene.

Krisene går gjennom fem faser: makroøkonomisk sjokk, overestimering av profitt, monetær ekspansjon, vendepunkt/overoppheting og krise.

IKKE BEKYMRET

– Hvorfor er det så vanskelig å se at en finanskrise, som den vi er inne i nå, vil komme?

– Det er mange grunner til det. En er at i gode tider overestimerer forventet avkastning på investeringer, nettopp fordi det går så bra. Om veksten fortsetter, så vil det jo også kunne gjøre det. En annen årsak er at selv om vi ser at vi trolig er for høyt oppe, vil det være rasjonelt på mikronivå fremdeles å være med, så lenge en forventer å komme enda høyere, sa Ola H. Grytten (i 2008, red.merk).

–  Hvorfor er det, som blant andre Lensberg er inne på, så vanskelig å fatte gode beslutninger når man står på stupet av for eksempel en finanskrise?

–  Fordi disse beslutningene burde ha vært fattet tidligere, og fordi man arbeider med psykologiske fenomener som man ikke kjenner til før de er der, avsluttet NHH-professoren.



• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post