Slik kan vi blitt kvitt oljerisikoen
Vi må ikke selge oljeaksjer for å avlaste oljerisikoen. Oljefondet kan heller utstede en oljeobligasjon der «rentene» gjenspeiler oljeprisen.
Nobelprisvinner Robert C. Merton gjestet nylig NHH og ga den årlige Karl Borch-forelesningen. Temaet var hvordan innovasjoner i finans og forsikring kan bidra til fremgang og økonomisk vekst. Inspirert av vår prominente gjest stiller jeg spørsmålet: Gitt at Norge har en for høy konsentrasjon av oljerisiko, hvordan kan finans avlaste oljerisikoen?
Jeg tar som utgangspunkt at dagens politikk skal videreføres, altså at vi ikke rokker ved forvaltningen av Oljefondet – det beholder energiaksjene – og at vi beholder statens eierskap til aksjene i Equinor og SDØE-andelene. Vår oljerisiko har sammenheng med at vi har olje i bakken, og at oljen etter hvert som den utvinnes selges i markedet til en markedspris som frem i tid er usikker.
Det er den fremtidige prisusikkerheten som er kjernen i problemet. Hvordan kan vi bruke innsikt fra finans for å løse problemet?
Utsteder oljeobligasjon
Den grunnleggende ideen er å lage et verdipapir som fanger opp oljeprisrisiko. En mulig løsning kan være at Norges Bank/Oljefondet utsteder en oljeobligasjon, og at den kapitalen som hentes inn, skytes inn i fondet.
De fleste boliglån er slik at man betaler et fast månedlig terminbeløp inntil lånet er nedbetalt. En oljeobligasjon fungerer på tilvarende måte, men med den forskjellen at den månedlige terminbetalingen er knyttet til olje. Det ville ha vært ganske upraktisk om eieren av obligasjonen fikk en fysisk leveranse av olje hver måned.
All den tid oljeobligasjonen er et finansielt instrument, vil det være naturlig å definere den månedlige terminbetalingen som kontantverdien av olje.
Oppnår risikoreduksjon
Ved å utstede oljeobligasjoner, oppnår vi at våre løpende usikre oljeinntekter kan brukes til å betjene de usikre terminbetalingene på oljeobligasjonen. Samvariasjonen mellom de løpende oljeinntektene og terminbetalingene vil være meget høy. Ved å utstede oljeobligasjoner kan vi utnytte denne høye samvariasjonen til å oppnå nettopp den risikoreduksjonen som vi ønsker.
Med lav oljepris blir våre løpende oljeinntekter lave, samtidig som terminbetalingene på oljeobligasjonen også er lave. Med høy oljepris blir terminbetalingene på oljeobligasjonen høye, men da er også de løpende oljeinntektene høye. Kan dette gjennomføres i praksis?
Gode forutsetninger for å lykkes
Det må selvsagt utredes nærmere, men i utgangspunktet vil jeg si at vi har de beste forutsetninger for å lykkes. Norge er blant de mest kredittverdige stater i verden. Norge har god samfunnsstyring og stabile rammebetingelser. Vi kan vise til at organiseringen og forvaltningen av Oljefondet er en stor suksess i verdenssammenheng. Finnes det mulige kjøpere av norske oljeobligasjoner?
Norges utgangspunkt er at vi har for mye oljerisiko og at vi kan oppnå risikoreduksjon ved å utstede oljeobligasjoner. Samtidig finnes det andre aktører (land og fond) som har en annen sammensetning av porteføljen enn oss, og som vil kunne oppnå risikoreduksjon ved å ta norske oljeobligasjoner inn i sine porteføljer. Med utstedelse av norske oljeobligasjoner skulle det være mulig å oppnå en vinn-vinn situasjon for begge parter.
Kronikken var på trykk i Dagens Næringsliv 26. september 2018.