Seks grunner til børsuroen
Forrige uke opplevde Oslo Børs sin verste dag på over to år, med et fall på rundt tre prosent. NHH-professor Ola H. Grytten forklarer hvorfor.
Hovedindeksen på Oslo Børs falt, i likhet med amerikanske, asiatiske og europeiske børser, som en sekk på formiddagen 11. oktober. Børsen noterte først et fall på over tre prosent, men tok seg opp til minus 2,55 prosent i løpet av dagen.
Fallet var likevel betraktelig og vi må over to år tilbake i tid for å finne en lignende situasjon.
Sett i lys av at flere internasjonale børser har falt markant i uken som har gått, er det mange som roper varsku om aksjemarkedet. Dette minner mer om børser i uhemmet vekst enn et krakk, men eksperter spår likevel fremtidige fall på 10 til 50 prosent.
Vi vet ikke hvor Børsen vil gå på kort og mellomlang sikt. Det vi imidlertid vet, er at på lang sikt vil den stige og på kort og mellomlang sikt vil den fluktuere. Trolig mer enn vanlig.
Hva er årsaken til denne børsuroen, som neppe er over enda?
Her er seks grunner:
1. Stigende rentenivå.
Den umiddelbare årsaken er nok stigende rentenivå internasjonalt.
Det innebærer at relativt flere penger vil gå til rentebetaling og sparing, mens mindre penger vil gå til investeringer og opptak av nye lån. Avkastning i rentemarkeder vil med dette øke. Den økonomiske veksten kan bremses og dermed blir aksjeplasseringer mindre lukrativt.
Men det finnes underliggende årsaker til børsuroen, som i like stor grad forklarer hvorfor markedet reagerer såpass kraftig på rentehevinger nå.
2. Børsen er overpriset.
En videre årsak er at mange mener verdens børser allerede er overpriset, etter nærmere ti år med oppgang siden det store krakket under finanskrisen i 2008.
Det er derfor på tide med en negativ korreksjon for å gjenvinne en mer riktig prising av aksjer.
3. Pumper inn penger.
I tillegg har det vært pumpet mye penger inn i det økonomiske systemet, blant annet gjennom rekordlave renter både av sentralbankene i USA og EU. USA har gjort det mest for å opprettholde økonomisk vekst, EU har primært gjort det for å gjenvinne økonomisk vekst.
Lave renter motiverer låneopptak fremfor sparing i bank. Dette har ført til sterk økning i kreditt og dermed også i pengemengden – vi har fått «overskudd» av penger og kreditt.
Overskuddet er blitt plassert i aktiva, som eiendom og verdipapirer, der aksjer har tatt en stor del. Derfor har aksjekursene blitt kunstig høye.
4. Lav avkastning.
Videre har det vært lav avkastning på en del vanlige kapitalplasseringer. Det innebærer at det har vært lav fortjeneste i store deler av næringslivet, spesielt i Europa.
Investeringer i maskiner og bygninger har vært begrenset og lave renter har gitt lav avkastning på rentepapirer. I tillegg har hverken kjøp av obligasjoner eller innskudd i banken vært god butikk.
Dette har bidratt til at kunstig mye penger er blitt kanalisert inn i aksjemarkedet. Etterspørselen etter aksjer og dermed prisene på aksjer har på denne måten steget mer enn de burde.
5. Trump sin økonomiske politikk. Donald Trumps økonomiske politikk, har for det femte bidratt til høye aksjekurser. Både amerikansk og europeisk økonomisk politikk har i stor grad gått ut på å punge ut penger i økonomien. Slik har man oppnådd større vekst enn det ellers ville ha vært.
Det har skapt overskudd av penger og optimisme i amerikanske og andre land sine børser. På denne måten er det skapt forventning om videre vekst. Det motiverer til at enda flere vil gå handle på børs og dermed drives aksjeprisene oppover.
6. Sterk oljepris.
En siste årsak er at sterk oljepris har bidratt til at en oljenæring i krise, har reist seg. Slik har petroleumsaksjer fått en ny vår. Alt i alt har dette ført til at sparing og investering i aksjer, har blitt lukrativ forretning.
Nå forventer altså mange aktører at vi skal få en korreksjon nedover. Derfor ser vi en nervøs børs som reagerer raskt og mye på signaler, i nesten hvilken som helst retning. Særlig negative signaler.
Børsen vil korrigere seg
Jeg er sikker på at Børsen vil korrigere seg. Det gjør den nemlig med ujevne mellomrom, etter store og langvarige vekstperioder.
Vi vet imidlertid ikke når korreksjonen vil komme. Vi har allerede sett en korreksjon i uken som var, selv om det neppe er tilstrekkelig.
Likevel tror jeg at kommende inflasjonstall, resultatrapportering i store selskaper og oljeprisen vil være avgjørende for utviklingen fremover.
- Dersom inflasjonen avtar, vil sentralbankene holde rentenivået nede.
- Dersom store bedrifter rapporterer gode resultater, gir det optimisme.
- Dersom oljeprisen holder seg oppe uten å øke for mye, kan det også holde mange lands børser oppe.
Dette kan bidra til at verdens børser fremdeles vil greie seg godt. Vi får imidlertid håpe at vi ikke får en ukontrollert oppgang.
Det vil i så fall øke sannsynligheten for et krakk når markedet en gang mister troen på videre oppgang.