Makedonia. Nei, vent, FYROM, altså «Former Yugoslavian Republic of Macedonia». Kan det være så vanskelig? Ja, det synes så.

I 27 år har Hellas og den lille tidligere jugoslaviske republikken som vil kalle seg Makedonia, kranglet om navnet. Men etter flerfoldige forsøk på mekling, ble de to landene denne uken enige om navnet. Den tidligere jugoslaviske republikken kan få kalle seg Republika Severna Makedonija, eller Republikken Nord-Makedonia.

Uløselig knyttet til gresk historie

Men hvorfor har Hellas i alle disse årene nektet å anerkjenne navnet som republikken ville ha - nemlig Makedonia? Her må vi skille mellom regionen Makedonia og republikken Makedonia. Regionen har vært definert ulikt gjennom tidene. Det eldste området vi kjenner til, er Aleksander den stores Makedonia som hovedsakelig lå i Hellas, men som også strakk seg inn i det som i dag er den sørlige delen av republikken Makedonia.

I dag ligger regionen Makedonia over en stor del av det nordlige Hellas og republikken Makedonia, men også i Albania, Serbia, Kosovo og en del av sørvestre Bulgaria.

Men navnet Makedonia, mener grekerne, er ikke bare et navn på en region som ligger minst like mye i Hellas som i republikken Makedonia. Det er også uløselig knyttet til den greske historien gjennom det makedonske kongedømmet, som Aleksander den store tilhørte. At den makedonske republikken ønsker å ta dette navnet, blir som å stjele en del av den greske historien, mener grekerne.

Den makedoniske republikken svarer at de ikke gjør krav på den greske historien, men heller identifiserer seg med kulturen som oppsto da den makedonske greske kulturen blandet seg med de slaviske gruppene som invaderte området på sekshundretallet, og som har levd i Makedonia i over 1400 år.

Gresk frykt

Den nære historienhar vært en vel så stor årsak til at Hellas er så steil. Hellas fremstår ofte som langt mer enhetlig og homogent enn mange andre land på Balkan. I Nord-Hellas derimot, er bildet noe annerledes. Befolkningen her har tradisjonelt vært, og er til dels ennå, mye mer sammensatt enn i det sørlige Hellas.

Dette er et område som først kom under gresk herredømme i 1913, og her finnes en stor del av Hellas’ religiøse og språklige mino- riteter. I grenseområdene mot det østlige Albania, republikken Makedonia og det vestlige Bulgaria snakkes det samme sør-slaviske språk som i Makedonia og Bulgaria.

Under andre verdenskrig ble denne slavisktalende minoriteten brukt som brekkstang for en bulgarsk okkupasjon, som renset etniske grekere fra området og flyttet inn bulgarere. Og under den blodige greske borgerkrigen (1946-49) lovet det greske kommunistpartiet å støtte «selvbestemmelse for de undertrykte slaviske makedonerne», mot at de støttet dem under borgerkrigen. Dette ble forstått som et større Makedonia, bestående av områder fra Hellas, Serbia og Bulgaria.

Når republikken Makedonia ønsker å kalle seg nettopp dette, er det disse nære hendelsene som gjør saken til et svært ømt punkt. Grekerne frykter at denne folkegruppen igjen skal bli brukt som et argument for et krav på greske landområder.

Kritikk for flagg og symboler

Da den nye republikken Makedonia ble etablert, hadde den en paragraf i grunnloven sin om at den også skal beskytte status og rettigheter for mennesker av det makedonske folkeslaget i nabolandene. Hellas så på denne paragrafen som et forøk på å gjøre krav på den slavisktalende minoriteten, og dermed deres landområder i gresk Makedonia.

I tillegg til navnet har Hellas kritisert Makedonia for flagget og andre symboler de bruker. Hellas mener dette er ekspropriasjon av gresk kultur. Det opprinnelige flagget inneholdt nemlig verginasolen, et symbol som er kjent fra antikk gresk kunst. Men det er også symbolet for det makedonske kongehuset - det er blant annet funnet på graven til Aleksander den stores far.

I 1995 ble grunnlovsparagrafen forandret og flagget endret. Verginasolen ble erstattet med en mer stilisert sol, som vi kan se på det makedonske flagget i dag.

Etter disse endringene undertegnet de to landene en interrimavtale, og det ble en slags våpenstillstand mellom landene. Men Hellas kriti-serte stadig republikken Makedonia for å bryte reglene i avtalen. Igjen handlet det om navnebruken deres i offisielle sammenhenger, og at de brukte verginasolen og andre symboler grekerne anser for å være sine. Et eksempel er den 22 meter høy statuen av Aleksander den store som ble reist i Skopje i Makedonia i 2011.

Fremdeles humper i veien

Interimavtalen åpnet også for at republikken Makedonia kunne tre inn i ulike internasjonale organer som FN, Europarådet og OSSE, men da under navnet FYROM - The Former Yugoslavian Republic of Macedonia, siden navnestriden aldri ble løst. Men som Nord-Makedonia kan landet nå søke opptak i NATO.

Selv om de siste forhandlingene har ført frem, er det fremdeles en del humper i veien. I begge landene er folkeopinionen negativ til en navne- endring. Zoran Zaev, den makedonske statsministeren, vil ha folkeavstemming om navnebyttet.

I Hellas er både opposisjonen og folkeopinionen svært negativ, og i forrige uke var det nok en gang store demonstrasjoner under slagordet «Makedonia er gresk». Så om de virkelig lykkes denne gangen, gjenstår å se.

Kronikken var på trykk i Bergens Tidende 16. juni 2018.



• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post