Lærerstudenter på NHH-nudge
Mange hundre søkere til lærerutdanningen møter ikke til studiestart. NHHs atferdsøkonomer har eksperimentert med dem, for å sjekke om noen enkle nudger kan hjelpe.
Tekst: Sigrid Folkestad
I fjor høst sto det 554 plasser tomme på landets lærerutdanninger. Universiteter og høgskoler ønsker å få fylt opp plassene, men enda viktigere: Landet trenger nye generasjoner av lærere som blir værende i jobb. I dag finner en tredel av ferske lærere et annet yrke etter kun få år i skolen.
Dulte i søkerne
– Det at søkere til et studium aldri dukker opp, er ikke noe særnorsk fenomen, og heller ikke knyttet spesielt til lærerutdanningen, men Kunnskapsdepartementet ønsket å prøve ut ulike former for nudging i søknadsprosessen for å øke antall kvalifiserte søkere som møter opp til studiestart.
Det sier professor Kjetil Bjorvatn, leder av forskergruppen som skulle dulte i potensielle lærerstudenter. Forskerne tilknyttet The Choice Lab tok tak i fjorårets søkere til grunnskolelærerutdanningen ved fem norske utdanningsinstitusjoner.
Nudging har blitt en internasjonal trend. En dult handler ikke om lover og forbud, men heller om oppfordringer det er frivillig å følge. Myndighetene dulter oss på ulike måter til å spise sunnere mat, mindre porsjoner eller trene regelmessig.
Billig og effektivt
– Hensikten er at det kan påvirke adferden til mottakeren. Eksempelvis kan man sende tekstmeldinger til alle nye studenter for å minne dem om studiestart, og forhåpentligvis øke andelen som møter.
Det finnes etter hvert en god del forskning som indikerer at slike enkle dulter kan være billige og effektive tiltak, sier Bjorvatn.
Spørsmålet var om potensielle lærerstudenter ville bite på.
NHH-medisinen
I det randomiserte felteksperimentet (se faktaboks) la de inn «medisin» i form av tre nudger:
1. Hurtigsvar-nudge: Informasjon om at søkeren er med i trekningen av pensumlitteratur dersom vedkommende takker ja til tilbudt studieplass.
2. Info-nudge: Informasjon om lærerlønn, jobbmuligheter og at læreryrket er en jobb med mening, samt link til inspirasjonsvideo.
3. Plan-nudge: Søkerne ble bedt om å svare på spørsmål om de har tenkt å takke ja eller nei til studieplass.
referanse:
«Små dytt for store valg: Rapport fra et forskningsprosjekt om nudging for økt rekruttering til lærerutdanningen» av Kjetil Bjorvatn, Mathias Ekström og Armando J. G. Pires, alle knyttet til The Choice Lab (Institutt for samfunnsøkonomi). I regi av Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) ved NHH.
Veloverveide valg
Resultatene fra studien til NHH-forskerne viser at gruppen som ble nudget ikke oppførte seg annerledes enn kontrollgruppen. Ekstra informasjon, påminnelser eller løfte om premie hjalp ikke.
– Alle beslutninger og all type atferd kan ikke dultes i ønsket retning, poengterer Bjorvatn.
– Vi tolker det dithen at studentene hadde gjort veloverveide valg. Det er ikke irrasjonelle beslutninger eller tilfeldigheter som gjør at så mange faller fra i løpet av søknadsprosessen, sier han.
At de får mye informasjon om tidsfrister og ekstra meldinger fra lærestedene, hadde ingen effekt. Så dersom høgskoler og universiteter ønsker å få flere til å møte opp ved semesterstart, må det andre typer virkemidler til, enten økonomiske eller at studiet – og læreryrket – blir mer attraktivt, forklarer forskeren ved Institutt for samfunnsøkonomi.
Beslutninger på impuls
– Hvordan vil du da forklare hvorfor hundrevis av søkere takker nei?
– Svært mange er usikre når de sender inn søknadsskjema og setter lærerstudiet opp som en back up. Når de etter hvert ser at de har andre muligheter, velger de vekk lærerstudiet. Dette er noe de har planlagt, og beslutninger kommer som et resultat av dette.
Nudging er et virkemiddel som fungerer godt i situasjoner hvor beslutninger er truffet på impuls.
– Det er situasjoner der en utsetter ubehagelige beslutninger eller glemmer seg bort. Men valg av studiested er ikke en impulshandling. Det synes jeg er en interessant innsikt. Nudging er riktig på en rekke områder, men i en setting med opplagt viktige valg, der en får mye beslutningsstøtte, er ikke rommet for nudging stort.
om studien:
Studien er lagt opp som et randomisert felteksperiment, hvor effekten av de ulike typer nudgene ble testet ut og målt opp mot en kontrollgruppe.
Utvalget består av søkere til grunnskolelærerutdanningen for henholdsvis 1.-7. trinn og
5.-10. trinn ved fem samarbeidsinstitusjoner. Totalt består utvalget av 1321 søkere.
Av disse mottok 822 tilbud om studieplass (noen av dem betinget på bestått matematikkurs).
623 av de 822 som fikk tilbud om studieplass, altså om lag 75 prosent, begynte på studiet.
Ingen universell løsning
Nudging er i vinden, og mange tror at det er et universalverktøy, sier Bjorvatn.
– Vi er ikke bare hodeløse høns som løper rundt. Mange beslutninger er logiske og rasjonelle. Det er valg vi tenker langsomt på, slik Daniel Kahneman skriver i «Tenke, fort og langsomt», sier Bjorvatn.
Professoren er veldig fornøyd med at myndigheter og politikere virkelig har fått øynene opp for atferdsøkonomien spesielt, og The Choice Lab ved NHH spesielt.
– Jeg synes det er svært interessant at departementet ønsker å bruke atferdsforskning og kunnskap om nudging og vil teste det ut.