Rektor i det lange løp
Etter fire år som NHH-rektor, er det slutt i august. Da tar Frøystein Gjesdal et sabbatsår i USA.
Tekst: Ove Sjøstrøm Foto: Helge Skodvin
– Frøystein, du har besøk!
Det er Ellinor Arntzen Ryssevik som styrer rektors kontor på NHH. Hun har sett seks av dem komme og gå. Men med avtroppende rektor Frøystein Gjesdal er det annerledes, skal vi tro Ryssevik.
– Han kommer neppe til å gå. Han kommer nok til å løpe ut døren, sier hun og ler.
Og det er ingen urimelig antakelse. På fire år har den avtroppende NHH-rektoren registrert 158 aktiviteter og 4500 kilometer på appen Runkeeper. Uten løpingen hadde han ikke klart jobben.
– Det har hjulpet meg mye. Jeg bestemte meg tidlig for at jeg skulle ha den samme frekvensen på løpingen når jeg ble rektor. Og det har jeg klart. Det handler om løping en times tid hver gang, rundt ti kilometer. Det blir også litt løping på tredemølle, sier Gjesdal.
– Lettelse og vemod
Han har to faste joggeruter til og fra NHH. Bilen står for det meste i garasjen. Men fra 1. august er det slutt på løpingen til og fra rektors kontor.
– Jeg føler både lettelse og vemod. I perioder blir det veldig intenst. Der er mye som skjer på én gang med møter og representasjon. Det er mange som skal ha en liten bit av deg. Så i perioder er det ganske tøft. Det skal bli greit å få det litt roligere og en mer selvstyrt hverdag, sier han.
– Har rollen som rektor på NHH levd opp til dine egne forventninger?
– Det var litt annerledes enn jeg hadde forestilt meg, men som fagmann vet jeg godt hvilken rolle rektor skal ha, sier han og legger til:
– Men det som overrasket litt, var hvor mye jeg hadde med studentene å gjøre. Vi er jo en liten institusjon i forhold til universitetene. Du blir en del av det operative og ikke en figur på toppen.
Færre studenter
Søkermassen til NHH har gått ned. Det liker ikke den avtroppende rektoren.
– Det som er bekymringsfullt, er at vi ser færre søkere to år på rad, sier Gjesdal.
– Hovedforklaringen er nok de relativt usikre økonomiske tidene. De gir nedgang i søkertallet. Vi ser også det samme hos andre utdanningsinstitusjoner.
Bekymring til tross, for NHH og Gjesdal er det fremdeles kvalitet, og ikke kvantitet som gjelder. Selv er han professor i bedriftsøkonomi med utdanning fra NHH og prestisjeuniversitetet Stanford i USA.
– Det som er det aller viktigste for NHH, er å beholde kvaliteten på studentene. Det er selvfølgelig en utfordring siden vi får stadig mer konkurranse, spesielt fra utlandet, sier rektoren, som selv måtte vinke datteren farvel til en utdanningsinstitusjon i utlandet:
– Min yngste datter skulle til utlandet med en gang. Jeg klarte ikke å overtale henne til å bli. Men jeg tror det handler om alder og eventyrlyst, mer enn fag. Hun kom hjem til slutt og tok masteren i Norge.
Nye tider
Digitaliseringen snur opp ned på mange bransjer, og mange tradisjonelle yrker forsvinner. Gjesdal tror NHH vil bestå i det lange løp som den viktigste leverandøren av kunnskapsrike og samfunnsnyttige økonomer i Norge, selv om innholdet i fagene endrer seg.
– Innen regnskapfaget vil mye av regnskapsføringen blir digitalisert og robotisert, men det er ikke det faget handler om. De som skal ta beslutninger vil ikke kunne erstattes eller digitaliseres bort, sier han, og trekker frem styrken til økonomene:
– Siviløkonomer er som poteter. De kan gå inn i mange bransjer. De er mer generalister enn spesialister.
Ble aldri kommunist
NHH er nærmest blitt en familieinstitusjon for familien Gjesdal. Som innfødte bergensere har både faren, lillebroren og to av sønnene gått på NHH. Selv begynte han studiene på handelshøyskolen i 1968.
– Mange studenter stod langt til venstre på 1970-tallet. Du ble aldri kommunist i dine yngre dager?
– Nei, det har jeg aldri vært. Jeg var leder i Studentvenstrelaget i en periode. Jeg gikk i demonstrasjonstog mot krigen i Vietnam, men jeg har aldri vært sosialist. Til det har jeg for stor sans for desentralisering og markedsøkonomi.
– Hvorfor tror du på markedet?
– Jeg tror markedspriser reflekterer mye korrekt om både konsumenter og produsenter. Hvis vi lar markedet fungerer slik det skal, får vi de riktige produktene til riktig pris. Planøkonomi fungerer dårlig.
Men markedet fungerer ikke alltid etter boken. Det ser Gjesdal også. Markedet skaper mye ulikhet. Han trekker frem USA som eksempel:
– Der har de hatt en formidabel vekst siden begynnelsen 1980-tallet, sier han.
– Men samtidig sies det at 50 prosent av dem som har lav inntekt, ikke har opplevd vekst i det hele tatt. Og slik kan vi ikke ha det. Vi kan ikke argumentere for globalisering og markedsøkonomi hvis det bare gjelder én del av befolkningen.
Ny rektor
Det er Øystein Thøgersen som overtar etter Gjesdal. Han er i dag professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på NHH. Gjesdal tror ikke etterfølgeren trenger så mange råd, eller formanende ord, men gir gjerne noen generelle betraktninger om rektorrollen på NHH.
– En akademisk institusjon som NHH skal være et ambisiøst sted. Men en kan ikke gi gass uten konsensus og forankring av beslutninger hos de ansatte, sier han og utdyper:
– Det er det som er avveiningen: Få nok beslutningskraft uten å løpe fra organisasjonen. Men det tror jeg min etterfølger er fullt klar over.
Når Gjesdal gir seg som rektor, går han ikke av med pensjon. Men det er ingen fare for at han blir en syvende far i huset.
– Nei, det er utrolig viktig å gå av når man går av, og ikke blande seg inn i beslutningene til den nye administrasjonen. Det tror jeg er veldig ødeleggende.
– Hva er du mest fornøyd med etter fire år som rektor?
– Vår strategi var å spisse forskningen. Målet vårt var å komme på et absolutt internasjonalt toppnivå ved å konsentrere innsatsen mot de områdene vi er best. Og det har vi klart.
Fremragende forskning
NHH ble i år tildelt Senter for fremragende forskning av Forskningsrådet. Senteret har fått navnet «Centre for Experimental Research on Fairness, Inequality and Rationality (FAIR)» og blir landets ledende miljø på ulikhetsforskning. Økonomisk betyr det minst 15 millioner kroner til NHH, hvert år, de neste ti årene.
– Satsingen er ikke bare min fortjeneste, men også fortjenesten til Helge Thorbjørnsen, som er viserektor for forskning. Vi satser på dem som viser at de er gode. Det er ikke slik at vi sitter på et kontor og vedtar at vi skal bli gode på det og det, men løfter heller de som allerede er gode på sitt felt.
Det er ett område Gjesdal gjerne skulle hatt større økonomiske muskler. Det handler om rekruttering av utenlandske forskere og lærekrefter. Å bygge opp et godt internasjonalt fagmiljø handler mye om lønn.
– Det er veldig hard konkurranse, og det finnes mye resurser i utlandet, dessverre for oss, får jeg si. Vi inviterer mange dyktige folk til Norge, men mange takker nei på grunn av de økonomiske rammene vi tilbyr.
En samlet ledelse ved NHH
Gjesdal innser at det er begrenset hva man kan få til på fire år. Han råder etterfølgeren til å bli sittende i to perioder. Gjesdal er den siste rektoren på NHH som er valgt. Nå ansettes rektoren av styret. Gjesdal selv foretrekker det siste.
– Jeg gikk inn for å ansette rektor. Men denne endringen er bare en liten del av det jeg ønsket å oppnå. Poenget er at vi har fått en enhetlig ledelse.
– Jeg har hatt et fantastisk samarbeid med administrerende direktør Nina Skage. Vi har jobbet mye for å forenkle administrasjonen med det for øyet å kunne ta beslutninger mer effektivt, sier Gjesdal.
– En fortjent nobelpris
Gjesdal tok doktorgraden ved Stanford Business School, og har bak seg tre lengre opphold i USA med familien. Da er det kanskje ikke så rart at han liker å høre på countrylegenden Willie Nelson og en nobelprisvinner som synger en smule rustent. Nobelprisvinneren er en favoritt han ofte lytter til.
– Bob Dylan er en av min absolutte favoritter, sier Gjesdal og slår fast:
– Nobelprisen i litteratur til Dylan var fortjent. Kanskje mer fortjent enn noen av de andre nobelprisene som er delt ut, sier han og humrer.
– Blir det også mer tid til god mat og drikke når du gir deg?
– God og sunn mat er alltid viktig. Min kone er heldigvis stril. Det blir ofte fersk torsk rett fra kummen på Fisketorget. Og selvfølgelig krabbe.
– Hva skal du gjøre etter 1. august?
– Da blir det et sabbatsår, trolig i USA, avslutter Gjesdal.