Feil oversettelse kan bli dyrt
Maskinoversettelse bidrar ytterligere til et nedgradert syn på oversetteryrket.
I en artikkel på bt.no 6. juli om bruken av oversettingsprogrammer på reiselivsnettsider sier masterstudent Eva Erikstad at feil oversettelser fra slike programmer er potensielt farlige. Hun viser blant annet til DNTs nettside ut.no som bruker Google Translate. DNT påpeker at nettsidene ikke er rettet mot utenlandske turister.
Likevel er dette nok et eksempel på oppfatningen og den manglende innsikten i betydningen av oversettelse i norsk næringsliv generelt. Den tekniske utviklingen i maskinoversettelse har fremmet et allment syn om at denne type oversettelse er tids- og kostnadsbesparende.
Økonomiske konsekvenser
Det er utvilsomt tilfelle for privat bruk på reise eller lignende. Men i næringslivet skal oversettelse bidra til økonomisk stabilitet og vekst ved å tiltrekke seg en kundegruppe som ikke forstår norsk. Om informasjonen som er oversatt av en maskin da er feil, eller kanskje til og med «farlig» som påpekt av Erikstad, kan det ha betydelige økonomiske konsekvenser.
Dessverre mangler denne forståelsen stort sett i norsk næringsliv, og bruken av maskinoversettelse bidrar ytterligere til et nedgradert syn på oversetteryrke.
I Norge har utdannelse av profesjonelle oversettere dessverre i flere år blitt nedprioritert fra politisk hold. Det finnes få yrker som krever like mye variert kunnskap og kompetanse fra yrkesutøveren som oversetteryrket. Vil man bli lærer, jurist, lege, bilmekaniker, kunstner etc., finnes det et bredt tilbud av utdanningsprogrammer.
Vil man bli profesjonell oversetter, finnes det bare et bachelorprogram ved UiA i Kristiansand, og det er begrenset til språkkombinasjonen norsk-engelsk. I tillegg tilbyr Universitetet i Oslo et semesteremne i oversettelsesstudier i andre språkkombinasjoner. Et tilsvarende tilbud ved Universitetet i Bergen er nylig blitt nedlagt. I Sverige, Danmark og Finland finnes det både tre- og femårige studier (BA og MA) av høy kvalitet ved ulike høyskoler og universiteter.
En tankevekker
Til tross for manglende utdanningstilbud, kan man siden 1923 kunnet bli statsautorisert translatør i Norge. Fra 2003 har NHH hatt ansvaret for å autorisere disse da vi driver aktiv forskning innen fagoversettelse og profesjonell oversetterkompetanse.
Opptak til selve translatøreksamen krever ifølge et EU-direktiv minst treårig høyere utdanning på universitets- eller høyskolenivå uten nærmere faglig spesifisering. Selve eksamen er altså basert på at det ikke kreves oversettelsesspesifikk utdanning med krav til blant annet solide språkkunnskaper, men også til faglig innsikt i for eksempel økonomi. Ikke uventet er strykprosenten høy.
Manglende kunnskap om oversettelse og oversetteryrket i næringslivet generelt bidrar til en politisk nedprioritering av bredden i relevant utdanningstilbud i Norge.
Dersom bruken av oversettingsprogrammer på reiselivsnettsider fører til «potensielt farlige» situasjoner, hvordan er det da når oversettingsprogrammer også brukes i andre sektorer av næringslivet? Profesjonelle oversettere kan jo bidra til at potensielt negative økonomiske konsekvenser unngås. Det bør være en tankevekker.
Innlegget var på trykk i Bergens Tidende 8. juli.