Den personlige økonomen

døskeland
- Som finansiell rådgiver ville jeg aldri anbefalt folk å ta opp forbrukslån, sier Trond M. Døskeland, førsteamanuensis ved Institutt for foretaksøkonomi, NHH. Foto: Helge Skodvin

19. januar 2017 13:28

(oppdatert: 19. januar 2017 13:40)

Den personlige økonomen

Etter hvert som hver enkelt av oss får stadig mer ansvar og større muligheter til å forvalte vår egen økonomi, blir formidling av fagkunnskapsom et demokratisk oppdrag for Trond M. Døskeland

Det skjer en dreining i retning innskuddspensjon i Norge. Der de fleste før simpelthen fikk utbetalt en pensjon basert på sine ytelser – no questions asked – må du i dag ta stilling til hvordan du vil forvalte dine egne innskudd for å få høyest mulig pensjon i fremtiden.

Et par klikk unna

Fondsforvaltere lokker med muligheten for at dine sparepenger skal slå markedet, og boligmarkedet frister med skyhøy vekst. Om du ikke får nok lån til en bolig, eller trenger raske penger til et annet godt kjøp, kan en nyetablert armada av forbruksbanker straks komme deg til unnsetning, og nå er det her du ikke møter
noen spørsmål. Om du vil satse pengene på børsen er den bare et par klikk unna.

Hvis det hele skulle gå skeis kan du stort sett takke deg selv, så hvordan skal den vanlige person i gaten manøvrere i dette?

Jeg synes vi skal ta utgangspunkt i forbrukeren, siden det er den svake part her.

Førsteamanuensis Trond M. Døskeland

– Jeg synes vi skal ta utgangspunkt i forbrukeren, siden det er den svake part her, sier Trond Døskeland, førsteamanuensis ved Institutt for foretaksøkonomi.

Fanesaker

Døskeland er ekspert på personlig økonomi, og blir stadig konsultert av pressen og andre om forbrukerøkonomi og finans. En av hans fanesaker er at publikum må lære seg mer om hvordan de skal skjøtte sin egen personlige økonomi.

– Vi tar disse valgene selv i større grad enn vi gjorde før. Men hvis vi får frihet uten at å ha verktøyene som passer, så fører det bare galt av sted. En må gi folk begge deler, det er ikke vits i å gi folk en pistol når de ikke vet hvordan de skal bruke den, det blir bare farlig, sier Døskeland.

Er som med røyking

Et tegn på at mulighetene for å ta dårlige finansielle valg er flere enn tidligere mener Døskeland er fremveksten av forbrukslån i Norge. Forbruksgjelden har vokst med 11 prosent bare det siste året i følge Finanstilsynet, som i sin årsmelding for 2015 også skriver at markedet for denne typen gjeld «er preget av meget aktiv
markedsføring».

døskeland
Trond M. Døskeland.

– Jeg har sagt at dette er et unødvendig produkt. Hvis du har god økonomi, trenger du det ikke. Da kan du heller ta opp et rammelån på boligen din, for eksempel. Hvis du har dårlig økonomi, må du ikke ta opp forbrukslån i tillegg for da vil du få en ekstra byrde å slite med i årene fremover. Som finansiell rådgiver ville jeg aldri
anbefalt folk å ta opp forbrukslån, sier han.

Han utelukker ikke at det vil finnes noen spesialtilfeller i midten, men ser ikke hvorfor denne etterspørselen skal ha skutt i været i det siste.

Beskytter en del folk

– Har det skjedd noe som tilsier at dette behovet skal ha økt? Jeg vil jo tro at det er relativt likt, og at denne økte bruken skyldes næringen som pusher detter velig hardt, sier Døskeland.

Som et alternativ til å utdanne hele befolkningen i finans, kan myndighetene regulere bransjen strengere og begrense muligheten for å gjøre dårlige valg. Hvor ville Døskeland satt inn ressursene?

– Det er et vanskelig valg, det er en avveining mellom at vi tror på liberalismen og at menneskene gjør sine gode valg selv, eller at man beskytter dem fra seg selv, som det heter. Der går vel tendensen mot at man går inn og beskytter en del folk. Det er helt klart at forbrukerne er den svake part mot næringen, så noe regulering må vi ha, sier Døskeland.

– Et eksempel på en slik beskyttelse kan være å forby reklame for forbrukslån. Er det en god ide?

– Jeg er ikke så sikker på det. Det blir litt som om jeg var en lege og skulle gi råd om røyking – jeg vil ikke anbefale det, men jeg vil ikke forby det heller.

Aktiv forvaltning

En annen læresetning Døskeland gjerne formidler er at aktiv forvaltning sjelden lønner seg for private sparere. Hvis du skal spare penger, sier han, har det vist seg at det lønner seg å eie aksjer i bedrifter, heller enn å bare låne pengene ut gjennom å sette de i banken. Men at noen skal klare å gi deg større avkastning ved å velge akkurat de rette selskapene, mener han ikke står til troende.

– Teorien sier at det er noen som er mer informert enn andre, og dermed vil tjene mer, men for fond for vanlige personer er det sjelden de kommer på dette nivået. Vanlige fond tar så mye betalt for å gjøre jobben at meravkastningen forsvinner. Dyktighet minus kostnader blir som regel ikke et positivt tall for kunden, sier han.

Det blir litt som med røyking dette også, mener Døskeland.

– Jeg vil ikke anbefale privatpersoner å gjøre det, men jeg vil ikke forby det heller. Vi trenger jo aktiv forvaltning for at hele markedet skal gå rundt, at noen søker underprisede selskaper og setter riktige priser, men privatpersonene trenger ikke engasjere seg for mye i dette, konkluderer han.

Gjeld til graven

–Men hva med alle de andre rådgiverne, som jobber i landets banker og lignende. Kan vi stole på dem?

Det blir litt som om jeg var en lege og skulle gi råd om røyking – jeg vil ikke anbefale det, men jeg vil ikke forby det heller.

Førsteamanuensis Trond M. Døskeland

– Det er jo en diskusjon om de egentlig er selgere eller rådgivere. Ta for eksempel boliglån. Jo større lån du tar opp, desto mer tjener bankene, så de har et insentiv til å strekke seg til å godta mer.

Folk støtter seg gjerne på at banken sier at de kan få låne et visst beløp.

– Men banken er jo ikke med deg den dagen markedet faller og du hefter ved gjelden til du går i graven. Når det er sagt tror jeg en kunne stole mindre på dem før. Nå er regelverket slik at rådgiveren skal sette kundens interesse fremst, sier Døskeland.

Uavhengige rådgivere

Han returnerer til sitt mantra om å heve kunnskapsnivået hos folk flest. Hvis du øker kundens innsikt, vil du hindre at han blir lurt, så det er egentlig det beste redskapet, mener han.

–Men kunden vil vel aldri kunne bli like god som en ekspert? Og så
lenge rådgiveren jobber i en bank, vil det finnes et insentiv til å sette bankens interesse først. Hva med en uavhengig rådgiverstand?

– Jo, og det har vært foreslått. Det minner veldig om legeanalogien igjen. Der betaler du for en time og ferdig med det. Legen får ikke noe mer eller mindre kompensasjon fra legemiddelselskapene dersom de skriver ut spesielle midler. Hvis legen din var lønnet av legemiddelselskapene, vil han gjerne prakket på deg alt mulig, sier Døskeland.

Skjulte gebyrer

Det beste hadde helt klart vært uavhengig rådgivning, mener forskeren. Problemet her er betalingsviljen til kundene.

Det beste hadde helt klart vært uavhengig rådgivning. Problemet her er betalingsviljen til kundene.

Førsteamanuensis Trond M. Døskeland

Det viser seg i forskningen at kunder synes det er bedre å betale gjennom skjulte gebyrer, som de ikke ser, heller enn å betale tusen kroner for en rådgivningstime.

Døskeland tror forandring i bransjen vil komme gjennom opprivende teknologisk utvikling, som ikke er så langt unna. Dagens rådgiverpraksis vil da bli utkonkurrert.

– I fremtiden vil selskaper som Google levere finansielle tjenester, som vil ta mye mindre betalt for slik rådgivning. De tradisjonelle bankene kan komme til å havne bakpå om de holder igjen her. Jeg tror denne bransjen vil forandre seg voldsomt de neste fem-tiårene, sier Døskeland.

Utnytter friheten selv

Friheten Døskeland ønsker å gi andre gjennom bedre kunnskap om personlig økonomi, setter han også pris på selv, og det var på et vis det som fikk han inn på hans karrierevei til å begynne med. Da Døskeland var ferdig med siviløkonomgraden på NHH, var han nemlig ikke helt klar for å gå inn i det vanlige arbeidslivet, med alle begrensningene som følger med der.

– Jeg var kommet så godt inn i studiehverdagen at jeg ville forlenge den litt. Så da begynte jeg på noe som het høyere avdeling, for å kunne fortsette å gå ut på en tirsdag. Etter det syntes jeg det var såpass kjekt at jeg fortsatte videre til doktorgrad. Jeg var jo faglig interessert og flink, men jeg hadde ingen plan om å gå den akademiske veien, sier Døskeland.

I dag er jobben ved Institutt for foretaksøkonomi blitt som en hobby, og det han før syntes virket helt uutholdelig kjedelig er nå det mest spennende i verden.

– Nå kan jeg kose meg en lørdagskveld med en forskningsartikkel om skatt. Høydepunktet på en ferie i Spania kan være å sitte en time på kvelden fra ti til elleve og lese en fagbok, det er noe jeg gleder meg til hele dagen.

Tekst: Bendik Støren

Forskningsnytt