Standardløsninger kan føre til dårligere valg
Personer som tidligere har blitt stilt overfor gode standardløsninger kan bli dårlige til å ta gode valg på egen hånd.
Tekst: Shaghayegh Yousefi
Begrepet nudging gikk fra å være ukjent atferdsøkonomi til å bli allment kjent over natten med boken «Nugde, improving decisions about Health, Wealth and Happiness» (2008) av Richard Thaler and Cass Sunstein.
Forfatterne argumenterer her for at det ikke finnes nøytrale valgsituasjoner. Dermed burde valgsituasjonen tilrettelegges slik at brukerne lettere kan ta de beste valgene for seg selv. Dette er rammeverket forskerne i The Choice Lab jobber innenfor.
Et lite dytt
Nudging, eller dulting på norsk, refererer til et lite dytt for å få folk til å gjøre det som er fornuftig for dem selv. Et eksempel er å gi forbrukere det beste alternativet som en standardløsning. Forbrukere som ønsker å avvike fra standardløsningen må dermed selv aktivt velge seg vekk.
– Etter at boken kom ut, er det blitt mulig å forklare hva jeg driver med og hvordan det faktisk har relevans for virkeligheten, sier Thomas de Haan.
Han er forsker i The Choice Lab, og har sammen med Jona Linde forsket på hvordan gode standardløsninger kan føre til at den enkelte blir dårligere stilt til å ta gode valg senere, dersom standardløsningen ikke lenger er til ens eget beste.
Deres artikkel skal publiseres i The Economic Journal, noe som gir de Haan publikasjonsbonus fra NHH. Han fikk nylig antatt et paper om diskriminering på arbeidsmarkedet i samme prestisjetidsskrift.
Velger standardløsninger
Forskerne gjennomførte et eksperiment for å teste om gode standardløsninger førte til dårlige valg senere.
Deltakerne ble delt i to grupper som ble satt i en valgsituasjon med seks alternativer. Vanskelighetsgraden på oppgavene var høy, og det var komplisert å velge det beste av de seks alternativene. Mens den ene gruppen fikk tilfeldig valgte standardvalg, ble den andre gruppen tildelt det beste alternativet som standardvalg.
– Fra atferdsøkonomien vet vi at folk har en tendens til å velge standardløsningen, spesielt når de er i tvil eller dersom oppgaven er uoversiktlig eller uforståelig.
REFERANSE:
Referanse: «Good Nudge Lullaby´: Choice Architecture and Default Bias Reinforcement» er skrevet av Thomas de Haan (NHH) og Jona Linde (Maastricht University). Paperet er akseptert for publisering i prestisjetidsskriftet The Economic Journal.
Det skjedde også i de Haans eksperiment. Den gruppen som fikk tilfeldige standardløsninger valgte disse i større grad enn andre løsninger, selv om de ikke nødvendigvis var bedre. Gruppen som fikk gode standarder valgte nesten utelukkende standardvalget, sier de Haan.
Endrede betingelser
Etter 25 runder i spillet, endret standardvalgene seg fra alltid å være gode til å bli tilfeldige.
– Deltakerne legger fort merke til at noe er annerledes. Selv om mange slutter å velge standardalternativet, tar gruppen som er godt vant likevel dårligere valg enn kontrollgruppen.
De Haan tror dette kan skyldes en tankefeil som gjør at valg blir mer attraktive dersom man tidligere har tatt dem. Forskerne bygget så en modell basert på resultatene.
Uheldig nudging?
De Haan mener forskningen kan ha konsekvenser for hvordan dulting burde brukes.
– En bivirkning av nudging er at folk blir dårligere til å gjøre valg. Dersom for eksempel kvaliteten på rådene gitt av staten om standardløsninger blir dårligere, vil likevel mange følge dem. Det burde staten ha i mente når de bruker standardløsninger.
Tilrettelegging av standardløsninger kan også føre til at forbrukerne gjør dårlige valg når den beste løsningen ikke er åpenbar.
– Folk kan bli dårligere til å løse mer komplekse og individuelle problemstillinger som hvilken pensjonsmodell de burde velge for eksempel. Der er nok ikke standardløsningen best for særlig mange.