Diskriminerer jobbsøkere
Arbeidsgivere diskriminerer jobbsøkere basert på gruppen de tilhører. Når arbeidsgiver blir presentert for to like gode CV-er, slår stereotypene inn.
tekst: Shaghayegh Yousefi
Selv om diskriminering basert på kjønn og etnisitet ikke er lovlig, blir folk forskjellsbehandlet i arbeidslivet. Forskere ved The Choice Lab mener såkalt statistisk diskriminering kan være en grunn til dette.
Informasjon om gruppetilhørighet
Statistisk diskriminering oppstår når arbeidsgiver ikke har informasjon om kvaliteten på en søker og favoriserer personer fra én gruppe. Ulike stereotypiske holdninger til grupper i befolkningen brukes til å fylle inn for manglende kunnskap.
En arbeidsgiver kan for eksempel tenke at det er mindre lønnsomt å ansette kvinner i fruktbar alder fordi disse i større grad tar permisjon.
– Det ikke snakk om diskriminering av enkeltpersoner fordi arbeidsgiver misliker gruppen hun tilhører. Slik diskriminering forekommer, men på lengre sikt vil denne type praksis føre til at et selskap gjør det dårligere, sier Thomas de Haan.
Like gode
De Haan er postdoktor ved The Choice Lab, Institutt for samfunnsøkonomi. Han er en av forfatterne bak en ny studie om arbeidslivsdiskriminering.
Aktuelt om The Choice Lab:
I finalen om Senter for fremragende forskning
Her gjennomfører forskerne et eksperiment for å se hva som skjer når arbeidsgiver bruker informasjon om gruppetilhørighet for å skille mellom arbeidstakere som på papiret er like gode.
Studien er en av de første som beviser systematisk diskriminering i et laboratorieforsøk, og skal publiseres i prestisjetidsskriftet The Economic Journal.
Introduserer konkurranse
Andre forskere har gjort liknende eksperimenter på diskriminering i arbeidslivet, men til forskjell fra disse, ønsket de Haan å introdusere konkurranse mellom to grupper.
referanse
«Discrimination in the Labour Market: The Curse of Competition between Workers» er skrevet av Thomas de Haan, Theo Offerman og Randolph Sloof. Paperet er akseptert for publisering i prestisjetidsskriftet The Economic Journal. Publisering her utløser NHHs bonus på 80 000 kroner til forfatterne.
Dermed fikk han virkelighetsnære og reelle situasjoner.
Deltakerne i forsøket ble plassert i en lilla og en grønn gruppe. Disse «arbeidstakerne» skulle selv velge hvor mye de ville investere i utdannelse. De som valgte høy utdanning sendte sterkere signaler til arbeidsgiver om sine kvaliteter. Deretter skulle arbeidsgiver ansette en grønn eller lilla arbeidstaker, som i utgangspunktet er akkurat like gode.
– Selv om arbeidsgiver har informasjon om kandidatenes utdannelse og kvalifikasjoner, kan han fortsatt ikke være sikker på om arbeidstakeren er av en viss kvalitet og dermed vil være flink i jobben, sier de Haan.
Tilfeldige forskjeller
Etter at arbeidsgiveren hadde ansatt en arbeidstaker, fikk vedkommende vite hva hun eller han tjente på personen. Selv om gruppene i utgangspunktet er helt like, vil det oppstå tilfeldige og små forskjeller mellom de to. Dette kan være nok til at den ene gruppen gir arbeidsgiver bedre fortjeneste enn den andre.
Dermed kan arbeidsgiver diskriminere, basert på at den ene gruppen historisk er mer lønnsom enn den andre.
Stabil tilstand
Studien viser altså at diskrimineringen begynner når arbeidstakere blir sammenliknet med andre, jevngode søkere.
– Det er først når arbeidsgiver får to CV-er som begge viser at arbeidstakerne har høy kvalitet at stereotypene og bakgrunnskunnskapen får betydning. Så fort det oppstår små forskjeller mellom gruppene, begynner arbeidsgiverne å ansette medlemmer fra gruppen som i snitt gjør det best.
Overført til virkeligheten tror de Haan studien kan ha flere konsekvenser.
– Blant annet må kvotering suppleres med andre tiltak. Kvotering fungerer bare så lenge den faktisk pågår. Så fort en slutter med det, vil tilstanden gå tilbake til diskriminering, dersom gruppene fortsatt er forskjellige.