Trump-effekten på NHH
Trumps presidentskap har vist for all verden hvor avgjørende kunnskap om språk er.
I tre tiår år har jeg etter beste evne forsøkt å gi bachelorstudenter i engelsk valgfag ved NHH en oversikt over USAs styresett, økonomi og politikk - ikke minst sammenhengen mellom disse.
Dette er selvsagt store temaer, som ikke vies mye plass i valgfaget i dagens opplegg, men som det hittil likevel har vært mulig å si noe kortfattet og fornuftig om. Nå var tiden kommet for å tenke på årets forelesning. Fjorårets utgave var naturlig nok preget av det forestående presidentvalget og forskjellene mellom Clinton og Trumps program, så her måtte det nytt innhold inn.
Trumps agenda og effektene av nye tiltak åtte måneder inn i hans første år skulle sammenfattes i en kjapp gjennomgang. Da viste det seg at for hvert punkt jeg vurderte å ta med (forholdet til Kongressen, USAs energipolitikk, nye reguleringer av finansindustrien), så ble mitt indre øye fylt av ett bilde: Presidentens karakteristiske ansikt, og bare det.
Etter hvert vokste det frem en ny tanke: Tiden måtte brukes på noe annet, nemlig kommunikasjon og retoriske ferdigheter. Dette er viktige elementer i engelskfaget allerede, men Trumps presidentskap har vist for all verden hvor avgjørende kunnskap om språk er, både for å formidle eget budskap og for å tolke andres.
Hvordan får man som sjef medarbeidere med seg og ikke mot seg, og hvordan vinkles potensielt kontroversielle tiltak? Er Paris-avtalen om klima et globalt fellesløft for fremtidige generasjoner, eller verdens samlede angrep på amerikanske skattebetalere? De som lurer, kan google Obamas tale etter at avtalen trådte i kraft i 2016 og Trumps oppsigelse av samme avtale i 2017. Selv om gjensynet med Obamas talegaver er sterk kost, finner jeg det riktig å vie tid til dette i årets USA-forelesning for våre nye studenter.
Kronikken var på trykk i Bergens Tidende 29. august.