Nationen misforstår
Konkurranse i meierimarknaden skaper effektivitet, innovasjon og velferd for alle – frå bøndene til forbrukarane.
Nationen meiner mykje om meierimarknaden, slik ei god avis skal. Men på leiarplass 17. februar misforstår dei.
Grunnen til at Q-meieria må matcha etterbetalingane til Tine, er at Tine ikkje lar bønder som sluttar å levere mjølk til dei, få med seg verdien av eigarandelen sin.
Hadde dei, som i eit anna selskap, fått med seg denne, ville dei og ha fått si avkasting på den. No er det i staden dei attverande mjølkebøndene i Tine som eig denne verdien – og avkastinga. Difor må alle som leverer mjølk til Q-meieria få kompensasjon, og dette må skje gjennom konkurransetiltaka.
Så enkelt, og så vanskeleg, er det. Dette var allereie erkjent i NILF rapport 2002–5 «Ny markedsordning for melk – større konkurranse og like vilkår»:
På ett punkt blir uavhengige aktører ikke stilt på lik linje med Tine i en slik ordning, og det gjelder den melken uavhengige konsummelkmeierier mottar fra egne leverandører. Prinsipielt har disse selskapene kun ett krav om avkastning fra foredlingen, nemlig fra sine eiere.
Konkurransen i markedet for meierivarer, kombinert med måten Tine er organisert på, gir imidlertid en annen realitet. Produsentene er Tines eiere og får utbetalt en normal avkastning på kapitalen gjennom sin utbetalingspris.
En Tineprodusent får ikke med seg kapital dersom han velger å gå over til et uavhengig konsummeieri. Likevel vil han forvente å få utbetalt samme pris for melken som tidligere, hvis ikke er et skifte til et annet selskap ikke noe reelt alternativ.
Og konkurranse skaper effektivitet, innovasjon og velferd for alle – frå bøndene til forbrukarane.
Innlegget var først publisert i Nationen 24. februar 2025.