– Har hjulpet oss med å forstå forskjeller i velstand
Sveriges Riksbanks pris i økonomi går til en trio som har forsket på forskjeller i velstand mellom nasjoner. – En veldig bra pris for oss som forsker på fattigdom og ulikhet, sier NHH-professor Kjetil Bjorvatn.
Det Kongelige Svenske Vitenskapsakademi gir årets Sveriges Riksbanks pris i økonomi til minne om Alfred Nobel 2024 til:
- Daron Acemoglu, Massachusetts Institute of Technology, Cambridge, USA
- Simon Johnson, Massachusetts Institute of Technology, Cambridge, USA
- James A. Robinson, University of Chicago, IL, USA
Forskningssenteret FAIR
Forskningssenteret FAIR er Senter for fremragende forskning (SFF). Ifølge Forskningsrådet, gir SFF-ordningen Norges fremste vitenskapelige miljøer muligheten til å organisere seg i sentre for å nå ambisiøse vitenskapelige mål. Forskningen skal flytte den internasjonale forskningsfronten, være nyskapende og grensesprengende. FAIR har tre grunnpilarer, som hver for seg går inn i fundamentale spørsmål i ulikhetsdebatten:
- Hvilke ulikheter ser vi på som urettferdige?
- Hva er driverne bak urettferdig ulikhet?
- Hva former våre syn på rettferdighet?
De får prisen for sine studier av hvordan institusjoner dannes og påvirker velstand.
– De har hjulpet oss med å forstå forskjeller i velstand mellom nasjoner, sier lederen i Nobel-komiteen.
Kjetil Bjorvatn er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi og forsker ved Senter for fremragende forskning FAIR. Økonomisk utvikling og politisk økonomi er noen av Bjorvatns hovedinteresser som forsker. Han fikk nylig publisert artikkelen Long-Term Effects of Preschool Subsidies and Cash Transfers on Child Development: Evidence from Uganda.
– Acemoglu, Johnson og Robinson har med sin forskning belyst hvordan inkluderende institusjoner er avgjørende for å sikre langsiktig økonomisk vekst og velstand. Dette samsvarer med flere av våre studier gjort ved FAIR, hvor vi ser at relevant utdanning og tilgang på kapital kan løfte mennesker ut av fattigdom, sier Bjorvatn.
Acemoglu, Johnson og Robinson har undersøkt europeernes kolonisering av store deler av verden. En viktig forklaring på dagens forskjeller i velstand er de politiske og økonomiske systemene som kolonimaktene innførte, eller valgte å beholde, fra 1500-tallet og fremover. Prisvinnerne har vist hvordan dette førte til en svært dårlig utvikling.
Årets prisvinnere har demonstrert hvor viktige samfunnsinstitusjoner er for et lands velstand. Samfunn med dårlig rettsstat og institusjoner som utnytter befolkningen, skaper verken vekst eller positive endringer. Prisvinnernes forskning hjelper oss å forstå hvorfor, heter det i pressemeldingen.