I Ukraina-krisen viser mange ledere av globale selskaper at de gjør mer enn å bare innfri sanksjonsforskriftene. De viser en sosial samvittighet, skriver Tor W Andreassen.
Det kan virke som en aprilspøk at administrerende direktør i Shell, Ben van Beurden, 8 mars offentlig ba om unnskyldning til ulike interessenter etter at selskapet hadde kjøpt 100.000 tonn russisk olje til en svært lav pris vel vitende om at pengene finansierer Putins krig. Senere har de trukket seg helt ut av Russland. De er ikke alene.
Yale School of Management har laget en liste, som de kontinuerlig oppdaterer, over selskaper som har trukket seg ut av Russland etter at landet angrep Ukraina. Pr dato inneholder den 300 navn inkludert kjente selskaper som JP Morgan, Goldman Sachs, Apple, McDonald, Coca Cola, Amazon, Hyundai, Visa, Mastercard, og Volkswagen.
Det er underlig at den inneholder svært få asiatiske virksomheter. Ser deres ledere på Ukraina-krisen som et Europeisk og ikke et globalt anliggende?
Det er flere gode grunner for at lederne gjør som de gjør. En grunn er selvfølgelig ønsket om å beskytte merkenavnet og unngå eventuelle kundeboikotter og aksjekursfall ved at man er på feil side av historien. Et annet rasjonelt argument er at hensyn til ulike ESG mål tilsier det. Den mest interessante er den tredje grunnen som avisen New York Times peker på: sosial samvittighet.
At topplederne bruker sin posisjon til å ta et sosialt standpunkt, er like bemerkelsesverdig som det er beundringsverdig. Et klarer bevis på deres brudd og oppgjør med Milton Friedman doktrinen om profittmaksimering, skal man lete lenge etter. Beslutningen om å droppe Russland (McDonald stengte 850 butikker) er ikke enkel da de indirekte rammer det russiske folket som får et fattigere vare og tjenestetilbud på grunn av dette. Sosial samvittighet er et to-egget sverd.
Gjennom sine handlinger viser de 300 lederne på Yales liste at de også er mennesker som lett kan sympatisere med den Ukrainske befolkning og deres lidelser. Ved å trekke seg ut kan de svare overfor familien og si at de har gjort noe konkret. Vi snakker om egen samvittighet. Samtidig er deres grep en kamp for et gitt styresett – demokrati, markedsøkonomi, og økonomisk trygghet – et styresett som har gitt den frie verden mange innovasjoner og en enorm velstandsutvikling. At Russland skal nekte Ukraina det samme, er bare feil.
Kronikken var først publisert i Dagens Perspektiv 14. mars 2022.