– Shippingnæringa er rusta for framtida
24. april samlast den maritime næringa for å diskutere korleis Bergen skal posisjonere seg, utfordre og skape ny teknologi. – Relasjonsbygging og kreativitet blir desto viktigare, seier NHH-forskar.
Det er inntektene fra sjøen som gjør nordmenn til et av verdens rikeste folk
– Fotsporene våre i verdensøkonomien er verken store eller tydelige. Men innen skipsfart har Norge hevdet seg i den internasjonale konkurransen, sier professor Stig Tenold.
Ved å ta utgangspunkt i landets geografi, historie og kultur forklarer Stig Tenold hvorfor nettopp Norge har blitt en av verdens ledende skipsfartsnasjoner.
Maritime norgeshistorien
I boken «Med flagget til topps», tar han leseren gjennom den maritime norgeshistorien i det 20. århundre.
– Boken skiller seg fra faglitteraturen jeg vanligvis skriver. Jeg har gjort stoffet mer tilgjengelig, og lagt vekt på språk og formidling. De som leser fotnotene vil til og med finne antydning til humor, sier økonomiprofessoren ved Institutt for samfunnsøkonomi, NHH.
Tenold har også trukket frem lokale historier han mener kan være gjenkjennelige for det norske folk.
– Norsk skipsfart berører mange. En stor andel nordmenn er etterkommere av sjømenn.
«Med flagget til topps» er ikke typisk pensumlitteratur, men en bok som kan appellere til alle som har en viss interesse for skipsfart.
– Jeg ser for meg at det kan være en fin gave til en onkel, far eller bestefar, akkurat de det er vanskeligst å kjøpe presanger til, sier han.
Geografien la premissene
Den første faktoren som kan forklare Norges fortrinn i internasjonal skipsfart er geografien. Landets form og terreng gjorde at sjøveien ble langt viktigere for kommunikasjon og transport enn landeveien.
– Høye fjell skilte fjordene og de begrensede bosetningene langs kysten tvang nordmenn ut på havet.
Nordmenn tilegnet seg derfor maritime ferdigheter og dette ble mange steder helt nødvendig for å overleve. Senere begynte vi å frakte andre lands varer også. På slutten av 1800-tallet hadde lille Norge verdens fjerde største handelsflåte.
– I Sverige dro folk til byene for å ta jobb i industrien, men i Norge dro man til sjøs, for det var der det var penger. Det har gjort at skipsfarten i Norge, i større grad enn i andre land, har hatt en betydelig effekt på sysselsettingen. Den maritime kompetansen, blant investorer og arbeidere, var dessuten utrolig viktig da Norge begynte å produsere olje og gass i Nordsjøen.
Den store oppslutningen har også fått konsekvenser for Norges rolle i en internasjonal sammenheng i dag.
– På grunn av den sterke kulturen og de lange tradisjonene har skipsfarten fortsatt evnen til å tiltrekke seg noen av de dyktigste hodene, selv om det er langt mellom de norske sjøfolkene i dag. Et eksempel er at det internasjonale ledende skipstekniske miljøet er på NTNU i Trondheim. De står bak banebrytende teknologi innen skipsfart.
Et likestilt land
Men suksessen kan ikke bare tilskrives et særegent geografisk terreng og dyktige sjømenn. Tenold trekker også frem kvinnene som var hjemme, og hovedforsørgere i familien i flere år av gangen mens mennene var til sjøs.
– De måtte ta seg av arbeidsoppgaver som tradisjonelt har blitt utført av menn. Jeg har blant annet snakket med kvinner som på 1960- og 1970-tallet måtte lære seg å mekke og selge biler, noe som ikke var vanlig for kvinner i andre land.
I tillegg til de praktiske ferdighetene, fikk kvinnene også tidlig økonomisk og organisatorisk ansvar i hjemmet. Det kan ha satt fortgang på likestillingen i Norge.
– Men virkningen på familielivet gikk også motsatt vei. Det ble stilt krav til mennene. Når sjømennene tilbragte tid hjemme, ble det forventet at de skulle delta i husarbeid og barnepass.
Begge disse mekanismene har trolig bidratt til Norges høye grad av likestilling.
Miljøversting?
Skipsfarten har med andre ord både bragt med seg penger og verdier som står sterkt i Norge i dag. Men norsk skipsfart har også fått kritikk, særlig på grunn av skipenes store klimagassutslipp. Internasjonale næringer som skipsfart er vanskelige å regulere. Tenold mener imidlertid at kritikken skipsfarten får er noe ufortjent.
– Det stemmer at skipsfarten er en av næringene som slipper ut mest, men det er viktig å ta alternativet i betraktning. Det å benytte seg av sjøveien er faktisk det mest miljøvennlige.
Han viser til at utslippene for hvert tonn som fraktes per km er mye lavere for skipsfart enn for både trailere og fly.
– Da er det også en absurditet at det snakkes om å bygge ut en vei langs hele norskekysten. Naturen har jo gitt oss en motorvei, avslutter han.