Paaschendaele – og oss
Jo, Jonas Gahr Støre, det er nettopp nå vi trenger en ny EU-debatt, skriver Victor D. Norman i DN.
Superklyngen Europa
Europa er i ferd med å ta igjen USA, både sosialt og økonomisk, skriver professor emeritus Victor D. Norman.
Paul Krugman, nobelprisvinner i økonomi og spaltist i New York Times, har vært på tur til Europa, og i spalten sin denne uken utmaler han med begeistring hvordan europeiske land på de fleste områder har tatt igjen USA både sosialt og økonomisk. Det lille forspranget USA fortsatt har i bnp per innbygger skyldes nå bare at amerikanerne jobber litt mer enn europeerne.
Det er fristende å si «welcome to the world, Paul». Sannheten er at Europa nesten alltid har ligget foran USA i utvikling av ny teknologi, i skoletilbud, helsevesen og sosial omsorg, i bygging av veier, havner og annen infrastruktur, og ikke minst i utvikling av en offentlig sektor som støtter opp under samfunnsøkonomien.
Jeg kan her formelig se leserne som nå rister på hodet og lurer på om jeg har mistet vett og forstand. Ja, for vi er alle – i hvert fall alle i min generasjon og generasjonen etter min – innpodet med historien om den amerikanske suksessen; om de fattige emigrantene fra Europa som fikk et nytt liv på prærien, om Ford, Edison, Bell og Steve Jobs som revolusjonerte både amerikanernes og våre liv, om skyskraperne i Chicago og New York og om drømmen vanlige amerikanere fikk realisert i velpleide forsteder på en tid da nordmenn flest satt i Obos-kø i håp om engang å få en treroms blokkleilighet.
Nei, kom ikke her og påstå at Europa har ligget foran Amerika.
Jo, vi har faktisk det. USA ble skapt som en europeisk avlegger, og alle deres institusjoner er tuftet på europeiske ideer. Og ja, mange oppfinnelser, som samlebåndet og glødelampen og telefonen, er amerikanske, men listen over europeiske ditto er minst like lang: datamaskinen, jetmotoren, raketten, jernbanen, bilen og motorveiene for å nevne noen få.
Det som har vært amerikanernes styrke, er oppskalering og masseproduksjon av ideer som de ofte har hentet fra oss. På disse områdene har de gått oss en høy gang. Samlebåndet gjorde ufaglærte amerikanere like produktive som dyktige fagarbeidere i europeisk industri; den lille pc-en som IBM lanserte i 1981 (som svar på Apple II), og som var så teknologisk triviell at de ikke engang gadd å lage programvaren til den selv, men overlot det til et lite firma eid av Bill Gates, utkonkurrerte langt mer avanserte maskiner; og et hjemmesnekret, digitalt internpostsystem som ble utviklet ved MIT i 1965, er i oppskalert form blitt et enerådende e-postsystem for hele verden.
Stat og kommune oppfører seg som landeveisrøvere
Problemet er at jeg fortsatte å jobbe etter fylte 70 år, skriver professor emeritus Victor D. Norman i DN.
Samlebånd og masseproduksjon har aldri hatt samme klangbunn i Europa. Det er mange grunner til det: Nasjonale markeder har vært små, tilgangen på fagarbeidere har vært større (det var de ufaglærte som måtte utvandre), og klasseskillet i Europa var lenge så stort at det var de velstående som dominerte, og de ønsket skreddersøm og ikke konfeksjon. Det kan også ha spilt en rolle at lokalsamfunnene, og med det lokal identitet, har hatt dypere røtter i Europa. Listen kan gjøres lengre.
Istedenfor masseproduksjon i storbedrifter, har mye av europeisk økonomisk historie derfor handlet om handel, samspill og konkurranse mellom små og mellomstore bedrifter – først lokalt, så regionalt, og til slutt på europeisk nivå.
Der det typisk amerikanske ble storkonsern med verden som marked, ble det typisk europeiske på denne måten små og mellomstore bedrifter som dels supplerer hverandre og dels konkurrerer, men som uansett inngår i en større helhet som blir mer enn summen av delene – det som populært kalles næringsklynger. Det er på mange områder en vel så effektiv måte å organisere produksjonen på som storbedrifter.
Virker sanksjoner?
Det mest effektive vil nok være å stenge Russland ute fra det internasjonale finans- og betalingssystemet, skriver professor Victor D. Norman i DN.
På sett og vis er Europa i seg selv en slik klynge – av land som dels konkurrerer med hverandre, dels supplerer hverandre, og dels samarbeider. Hadde det ikke vært for at de historisk til stadighet også har gått til krig med hverandre, ville nok det europeiske forspranget til USA i dag vært enda tydeligere.
Det må være av beskjedenhet at Paul Krugman ikke nevner klynger som forklaring på det han så på sin Europa-tur, for det er han vi kan takke for at vi har en god teori om økonomiske klyngedannelser – det var den han fikk Nobelprisen for.
Kronikken var først publisert i Dagens Næringsliv 17. juni 2022.