– Med en fremtidig jobb innen finans, kan dette bli relevant, sier masterstudent Daniel Botten (25).
Ved Norges Handelshøyskole må alle ha et etikkfag integrert i mastergraden. Denne våren valgte 86 masterstudenter å ta kurset «Detecting Corporate Crime».
Masterstudent Jonas Hasle (25) fra Oslo var en av dem.
– Jeg syntes kurset virket interessant, fordi vi lærer hvordan en kan avdekke ukultur i næringslivet, sier Hasle. Han og tre andre masterstudenter studerte eksportdata for norsk laks til Kina og Hong Kong etter 2010, som hovedoppgaven i masterkurset.
Evelina Gavrilova-Zoutman er førsteamanuensis ved Institutt for foretaksøkonomi. Hun er ekspert på økonomisk kriminalitet og hvordan en kan avdekke kriminalitet med bruk av data og nye strategier.
– Økonomisk kriminalitet er den mest utbredte typen lovbrudd. Mange av NHH-kandidatene går inn i jobber der de vil ha bruk for kunnskap om dette. De trenger verktøy for å kunne undersøke og avsløre denne typen lovbrudd, sier Gavrilova-Zoutman.
– Hva gjorde at du fikk interesse for feltet, som forsker?
– Det er flere grunner. Først og fremst fordi jeg er fra Bulgaria, et land med høy grad av korrupsjon og økonomisk kriminalitet. Dette er svært bekymringsfullt, og har ført til at jeg har prøvd å finne bevis for denne type kriminalitet i offentlige datasett, sier forskeren, og legger til:
– Det å søke etter bevis er nesten som en jakt. Å finne bevis og sammenhenger i datasettene gir et lite kick.
Kunnskap om hva som ligger bak økonomisk kriminalitet, og verktøy for å avdekke dette, står sentralt i kurset.
– Men det aller viktigste er tankesettet. Jeg vil de skal lære seg å tenke selvstendig og være kritisk når de oppdager ting som kan være på kant med loven. Et kritisk tankesett er avgjørende. Da kan de varsle om økonomisk kriminalitet, også i egen organisasjon, sier forskeren.
I auditoriet på NHH fortsetter forskeren sin undervisning. Hun snakker om hvitvasking og kriminell tenkemåte.
– Vi snakker om uetisk atferd. Hvordan tar en kriminell beslutningen om å begå en forbrytelse – og hvilke typer hvitsnippkriminalitet snakker vi om? Nå har dere redskapene til å stille de rette spørsmålene, sier Gavrilova-Zoutman til sine masterstudenter.
Håkon Bjørhovde (24) fra Stavanger, Mathias Gimming (22) fra Fredrikstad og Daniel Botten (25) fra Sandefjord har alle tatt masterkurset «Detecting Corporate Crime». De ble kjent på immatrikuleringen i 2018 og har hengt sammen siden.
– Alle vi tre tar spesialisering finans og kan bli eksponert for slike dilemmaer som blir diskutert i kurset, så dette er ganske relevant, sier Botten.
– Kurset hørtes kult ut. Jeg tenkte at dette var et etikk-kurs som var spennende, også fordi vi bruker data fra den virkelige verden, sier Bjørhovde.
Gimming er enig med kameratene:
– Å jobbe med ekte data gjør dette spennende og interessant.
Botten, Hasle, Bjørhovde og Gimming tok for seg eksportdata for norsk laks etter 2010. Da hadde Kina innført restriksjoner på norske varer, som en reaksjon på at Nobels fredspris gikk til dissidenten Liu Xiaobo.
Til tross for sanksjoner, kom fersk norsk laks likevel inn på det kinesiske markedet, slik NRK Brennpunkt nylig viste.
– Lakseeksport til Vietnam har fått mye oppmerksomhet. Vi ønsket å se nærmere på offentlige handelsdata som viser eksporten av laks til Kinas andre naboer, sier Håkon Bjørhovde.
Da de bearbeidet dataene, fikk de fire masterstudentene opp interessante tall for Hong Kong.
– Mønsteret i offentlig handelsdata kan tyde på at det kan ha foregått smuglervirksomhet gjennom andre naboer til Kina, nemlig Hong Kong.
– Eksporten til Hong Kong økte i perioden 2010-2015, mens den falt for Kina. Ettersom eksporten til Hong Kong økte frem til 2015, kan en hevde at Kinas myke sanksjoner ikke ble iverksatt i Hong Kong. Dermed kan Hong Kong ha fungert som en sluse for smugling av laks til Kina i denne perioden, sier Bjørhovde.