– You probably can take some pictures that way and some this way.

Kommunikasjonssjef i Oljefondet, Thomas Sevang, ønsker ikke at den engelske fotografen skal ta bilder av dataskjermene. Tallene til verdens største fond skal ikke ut i offentligheten. De er forbeholdt London-kontoret, med sine 150 ansatte. 

Nær regent street

I et stort kontorlandskap sitter de på rekke og rad, følger opp selskapene de har ansvar for og nistirrer på tallene for å finne ut hvilken inntjening selskapene vil ha fremover. Norges Bank Investment Management (NBIM), som forvalter Oljefondet, gjør investeringer over hele verden. Det er aksjer, rentepapirer – og eiendom, som har fått mye oppmerksomhet.

Mange nordmenn har fått med seg at fondet har kjøpt seg opp både i Oxford Street og Regent Street. I dag er fondet investert med 65,9 prosent i aksjer, 31.6 prosent i rentepapirer og 2.5 prosent i unotert eiendom.

En av eiendommene fondet har kjøpt opp i London, er Queensberry House, og det er her de London-baserte finansekspertene har kontor. Det er tre minutter å gå til Regent Street, omgitt av fine lunsjplasser og eksklusiv shopping.

En trillion dollar

– Her har vi ansatte fra 21 ulike land, forteller Sevang.

– Og en del kvinner, ser jeg?

– Ja, cirka 29 prosent av de ansatte i Oljefondet er kvinner. Det kunne vært bedre, og det er en utfordring for hele finansbransjen. Det er i sakte forbedring.

På en internasjonal arbeidsplass som Oljefondet blir også ulike høytider og festdager markert. Restene etter Thanksgiving-kaker står igjen på bordene i et kaffeområde ved siden av det svære kontorfellesskapet. Ingen høye stemmer, ingen vandring rundt mellom dataskjermene.

– Det er ganske stille her, som dere hører, sier Sevang

Mulig det var mer utagerende stemning tirsdag 19. september, da Oljefondet brøt gjennom trillionmuren for første gang i sin 21 år lange historie. Historien om «Norway ´s one trillion-dollar wealth fund» gikk verden rundt. Men forvalterne og tallknuserne i London er sindige folk, når de er på jobb.

Klokka er halv fem på ettermiddagen, og det ser ut som om de fleste jobber med den norske pengebingen.

Antakelig også noen av de 63 NHH-erne som jobber i Oljefondet, en del av dem i London. 

Naturlig hub

Oljefondet har kontorer i Oslo, Singapore, New York, Shanghai og London.

– Og London-kontoret er en naturlig hub i fondet, sier Sevang. 

Sevang begynte i Oljefondet i 2013, etter å ha vært informasjonssjef i Nordea Norge i noen år. Til vanlig jobber han i Oslo. Av de seks på kommunikasjonsavdelingen er tre utdannet ved NHH.

– Skal vi gå inn til Petter? Han sitter inne på kontoret, sier Sevang.

Han viser oss vei til ene enden av landskapet. Petter Johnsen, utdannet fra NHH i 1999 – med finansprofessor og en av NHHs høvdinger, Thore Johnsen som far – hilser, fremdeles på klingende bergensdialekt. Ansiktene kikker opp fra skjermene og følger med på det som skjer. Oljefondet tar ikke veldig ofte inn fotografer.

Aksjeforvaltingsdirektør siden 2011

Petter Johnsen ble investeringsdirektør for selskapsinvesteringer i 2014, etter å ha vært investeringsdirektør for aksjeforvaltningen siden 2011. Han begynte som porteføljeforvalter i 2003. Før NBIM-epoken, jobbet han i Merrill Lynch og i Morgan Stanley i London.

Johnsens domene er verdipapirseleksjon.

– Det handler om å forholde seg til selskaper og bygge selskapsspesifikk kunnskap og investere basert på denne kjennskapen. Forhåpentligvis gode investeringer. Arbeidsfordelingen ved de ulike kontorene er også preget av dette. London-kontoret og de andre utekontorene driver med selskapsspesifikke investeringer og arbeid. Derfor er mer enn halvparten av kontoret her innenfor mitt område. Vi er cirka 150 totalt i London, der litt flere enn 40 er på eiendom og litt over 100 på NBIM.

Tre hovedstrategier

Johnsen understreker den klare ansvars- og rollefordelingen mellom Stortinget, Finansdepartementet, styret i Norges Bank og de som til syvende og sist skal agere riktig og sikre nye milliarder inn på kontoen til Oljefondet.

– Investeringsstrategien er forankret i Stortinget. Finansdepartementet og styret i banken gir oss et mandat videre. Og innenfor dette mandatet er mye definert - hva som er investeringsuniverset og hvor mye vi kan avvike fra det, sier Johnsen.

For å oppnå høyest mulig avkasting innenfor disse rammene, har fondet tre hovedstrategier. Foruten Johnsens felt, verdipapirseleksjon, er det såkalte allokeringsstrategier - overordnet tilpasning og fordeling av porteføljen. Det andre store strategiområdet er markedseksponering (asset management), som handler hvordan fondet omsetter strategiene til det som skal gi best mulig avkastning.

4000 selskapsmøter

– Hvordan er en vanlig dag på jobben her i London?

– Da møter vi gjerne ulike selskaper i lokalene her. For premisset for det vi jobber med er at vi skal vite mye om selskaper. I løpet av en dag vil det være mange toppledere innom og møter våre forvaltere, sier Johnsen.

– I fjor hadde 4.000 selskapsmøter. De fleste på, eller ut fra, kontoret i London. Bryter du ned det på arbeidsdager og arbeidstimer, så har du to i timen. Hvert år, hele året, forteller kommunikasjonssjefen.

– Jeg møter noe av dem, men gitt min rolle i dag, hadde jeg flere møter da jeg var en aktiv forvalter selv. Nå vil det være mer på styredialog, mens den løpende selskapsdialogen er det forvaltere, som er spesialister på disse selskapene, som har, sier Johnsen.

Koker aldri

– Hva er det viktig å få ut av disse møtene?

– Disse møtene er den viktigste informasjonskilden i forhold til det vi holder på med, både med tanke på de investeringene vi ønsker å foreta og selskapsutøvelsen. Vi er eier i disse selskapene, og da må vi ha en dialog om våre forventninger, blant annet til hvordan de drives. Så det er todelt formål for møtene, sier Johnsen.

– Hva skal til for at det skal koke på kontoret?

– Det koker egentlig aldri her, gitt NBIMs investeringsstrategi og langsiktighet, sier Sevang.

– Vi har et svært viktig samfunnsoppdrag, og det tror jeg veldig mange er opptatt av. Måten vi er organisert på gir hver enkelt forvalter ansvar. Det er store tall, men vi ønsker at forvalterne skal ha selvstendige mandat. Hver av dem skal ha et uavhengig arbeids- og virkeområde og ta ansvar for en bit av det vi forvalter her, sier Johnsen.

Tillit til forvalterne

– Det er store beslutninger og ansvar som ligger på hver enkelt?

– Ja, men vi ønsker å ha en autonom struktur. Innenfor mitt området driver vi verdipapirseleksjon, og det er en konkurranseutsatt virksomhet, så de må selvfølgelig de levere resultater. Hvis du tenker fra ledelsesperspektiv, bruker vi mye tid på å vurdere de resultatene som faktisk kommer ut. Vi bruker også mye tid på å få forståelse for hva som driver resultatene, der vi går gjennom investeringene med forvalterne. Vi gir dem mye frihet innenfor denne strukturen. Denne tilliten til forvalterne må vi ha.

– Fondet er tuftet på diversifisering, sier Sevang. Vi kjøper aksjer, renter og eiendom i nesten 80 land, i 9000 selskaper og med ulike strategier. 

– Vi skal være mindre sårbare for ett land og ett selskap, men fondet tar meningsfull risiko hvis vi har tro på investeringene. I sum blir det diversifisert. Da blir risikonivået i totalporteføljen mye, mye lavere.

Finanskrisen

– Nå er det snart ti år siden finanskrisen, og da jobbet du i Oljefondet. Hva lærte Oljefondet av denne krisen?

– Vi hadde fått som mandat å øke aksjeandelen i denne perioden, noe som i ettertid viste seg å være en veldig heldig og god beslutning for fondet og Norge. Det har vært en veldig vekst i fondet, og vi har selvfølgelig høstet en del erfaringer siden den gang. Fondet er fremdeles en ung organisasjon, men modenhetsgraden i organisasjonen har økt. Vi har holdt på i nesten 20 år og med størrelsen har det blitt en mer profesjonell organisasjon. Om det kommer en finanskrise eller ei, så er vi nødt til å blir bedre over tid, sier Johnsen.

– Så du for deg at Oljefondet skulle bli så stort da du begynte å jobbe her i 2003?

– Svaret er nei. Av ulike grunner har det blitt mye større enn jeg hadde trodd. Særlig de fem til sju siste årene har veksten vært stor.

14 år i fondet

Johnsen og Sevang nøler ikke med å anbefale NBIM til nye generasjoner av NHH-ere. For Sevang var det en overgangen å komme fra Nordea.

– Det er en svært stor forskjell å jobbe i en institusjon som har et så tydelig samfunnsoppdrag, og som skal ta vare på verdiene for fremtidige generasjoner. For min del gir det en høyere egenmotivasjon å være en del av noe så stort, sier Sevang.

– NBIM er et fantastisk sted å jobbe, sier Johnsen, som har jobbet i fondet i mer enn 14 år.  

– På mange domener innenfor det vi driver med, de spørsmålene og utfordringene vi jobber med, har vi vært i utvikling. Det har vært svært mange spennende spørsmål som vi har jobbet med å finne svar på. Det handler om hvordan vi løser forvaltningsoppdraget på best mulig måte. Og er du interessert i finans, er det veldig spennende. Vi er i helt i front på mange spørsmål som vi må ta stilling til. Det er mange flinke og smarte mennesker som du kan diskutere forvaltning med, og det er svært givende, sier Johnsen.

Og hva som er en «normal» arbeidsdag, er ikke helt lett å svare på for Johnsen, gitt hans rolle som investeringssjef i verdens største fond:

– Har du normale arbeidsdager?

– Ja, jeg har vel det, avhengig av hvordan du definerer en normal dag. Men med forvaltning er det litt sånn... Det er en arbeidsdag, men det er et ansvar som man føler på. Du har et ansvar som er «live» hele tiden, ikke sant? Så det å definere hva arbeidsdagen er og hvor lang den kan bli, er ikke gitt.



• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post