1. Å slette Facebook-kontoen permanent kan oppleves som teknisk vanskelig. Interessant nok publiserte avisen New York Times på tampen av 2018 en bruksanvisning, som viser hvordan man trygt og kontrollert, steg for steg sletter kontoen.
2. Facebook har vevet seg inn i folks hverdagsliv ved at vennegrupper, idrettslag, og skoler bruker Facebook som kommunikasjonssentral for effektiv informasjonsutveksling og oppdatering, etc. Selv tilhører jeg en vennegruppe av musikkinteresserte hvor mye skjer.
3. Nettverkseffekten («alle» er på Facebook) gjør at mange føler seg presset til å opprette eller opprettholde sin Facebook-konto for ikke falle ut av det sosiale kretsløpet. Fear of Missing Out (FOMO) er et kjent psykologisk fenomen som «tvinger» folk til å være tilknyttet sosiale medier.

Les også:

Lykke kan ikke kjøpes for penger. Eller?

Nye funn fra Sverige gir noen svar på det klassiske spørsmålet om penger kan kjøpe lykke.

et liv uten Facebook?

Siden oppstarten i 2007 har Facebook tiltrukket seg nesten 2,3 milliarder aktive brukere på verdensbasis. I tillegg har selskapet kjøpt Instagram og Whatsapp, som har henholdsvis 1 milliard og 1,5 milliarder aktive brukere. Totalt tilbringer Facebook-brukerne 950 millioner timer på appen – noe som i gjennomsnitt tilsvarer omlag 41 minutter per dag per bruker.

Fordi Facebook lever av å selge sin innsikt om brukerne til annonsører, kan vi slå fast to ting: Facebook vet svært mye om sine brukere, og spørsmålet om et liv uten Facebook kan virke utenkelig for mange.

Men det faktum at de vet så mye om oss og hvordan de har forvaltet brukernes personlige data, tyder på at vårt forhold til selskapet kan være i ferd med å endre seg.

En første indikasjon fikk finansanalytikere da Mark Zuckerberg, grunnleggeren av Facebook, ved fremleggelsen av fjerde kvartalsresultatene for 2017 uttalte at det hadde vært en nedgang i bruken av Facebook på omlag 50 millioner timer. Dette tilsvarer en nedgang på fem prosent. Etter Cambridge Analytics skandalen i 2018 (hvor de fikk tilgang på 87 millioner Facebook-brukeres data) kan man spørre om brukerne har endret synet på og/eller bruken av Facebook. Mye tyder på det.

Sletter applikasjonen

En fersk studie fra den amerikanske tenketanken Pew Research, foretatt etter Cambridge skandalen i 2018 av amerikanske brukere, viser at:

• 54 prosent av de spurte sier at de har strammet inn sine Privacy-innstillinger.
• 44 prosent sier at har tatt en pause i Facebook-bruken på flere uker eller mer.
• 26 prosent sier at har slettet Facebook-appen fra mobilen.
• 74 prosent sier at har gjort en av delene.

Mens dette er totaltall, er det store variasjoner når man bryter ned på aldersgrupper. For eksempel viser det seg at 44 prosent av de yngre brukerne mellom 18 og 29 år sier at de har slettet Facebook-appen fra mobilen i løpet av det siste året. Dette er nesten fire ganger oftere enn eldre brukere (fra 65 og eldre), hvor bare 12 prosent har gjort det samme.

På samme måte er eldre brukere mindre tilbøyelige til å ha endret sine Facebook privacy-innstillinger i løpet av det siste året. Dette i kontrast til de yngre brukerne hvor hele 64 prosent har strammet inn sine privacy-innstillinger.

Les også:

Innovasjon i spagat

Nyskapning og daglig drift i én og samme enhet gir en spagat som mange virksomheter sliter med å klare.

Tillitskrise

I kjølvannet av Cambridge Analytics har Facebook endret sine privacy-innstillinger og gjort nedlasting av hvilke data de har per bruker enklere. Så langt har bare ni prosent av brukerne lastet ned sin Facebook-mappe. Av dem som har gjort det, har 47 prosent slettet kontoen sin etterpå, og hele 79 prosent har strammet inn sine privacy-innstillinger.

I sum opplever jeg at Pew Research-undersøkelsen viser at Facebook har skapt en tillitskrise mellom seg og sine 2,3 milliarder brukere. I tillegg har media avdekket en rekke andre saker hvor Facebooks ledelse har delt brukerdata med selskaper som for eksempel Microsoft, Netflix, og Spotify uten brukernes samtykke.

Resultatet av denne tillitsbristen slår seg ut i selskapets markedsverdi, hvor blant annet vekstraten i antall brukere har flatet ut i USA og Canada og hatt en nedgang i Europa. Per tredje kvartal 2018 har Facebook, i tillegg til en generell reduksjon i bruksomfanget, mistet en million daglig aktive Europeiske brukere sammenlignet med andre kvartal 2018. Ikke overraskende har aksjen i løpet av 2018 år falt fra 180 USD til 130 USD.

Det paradoksale er at mens brukerne kan leve uten Facebook, kan ikke Facebook leve uten brukerne. Uten data fra og om aktive brukere som de kan selge til annonsører, har selskapet ingen verdi for investorene.

I lys av dette er det underlig at ledelsen har utvist så dårlig dømmekraft. Brukernes valg er å ta avstand fra dette ved å leve et liv uten Facebook – et liv som blir lettere å leve dersom et nytt alternativ til Facebook oppstår i kjølvannet av kundeflukten. Historien har vist at det ofte er tilfelle. Derfor har jeg tro på et liv uten Facebook og sletter kontoen min i dag.

Innlegget var på trykk i Bergens Tidende 5. januar 2019.