Artikkelen har fått stor oppmerksomhet fordi den tar opp et spørsmål makroøkonomer har stilt i over 50 år.
Krisztina Molnár
NHH-forsker bak en av CEPRs mest leste artikler
En studie med NHH-forsker Krisztina Molnár har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Den er blant CEPRs mest leste artikler i 2025.
Under fagfeltet Monetary Policy & Transmission er artikkelen HANK Sufficient Statistics Out of Norway blant de fire mest leste CEPR-studiene.
Centre for Economic Policy Research skriver følgende om de vitenskapelige artiklene på topplisten:
«Samlet sett bidrar artiklene til ny innsikt i hvordan økonomisk politikk, kommunikasjon og globale sjokk virker sammen i moderne pengepolitiske systemer.»
Stor oppmerksomhet
I Hanksson-artikkelen tar Krisztina Molnár og hennes medforfattere for seg et grunnleggende spørsmål innen makroøkonomisk forskning:
Bidrar forskjeller mellom husholdninger – i inntekt, formue og forbruksmønstre – til dypere nedgangstider og sterkere opphentinger?
– Artikkelen har fått stor oppmerksomhet fordi den tar opp et spørsmål makroøkonomer har stilt i over 50 år, sier Molnár, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsøkonomi og tilknyttet forskningssenteret Macro, Risk and Sustainability Centre.
Referanse
Hanksson (2025), av Florin Bilbiie, Sigurd Galaasen, Refet Gürkaynak, Mathis Maehlum og Krisztina Molnár. Hvert år rangerer CEPR sine “discussion papers” etter lesertall. Under fagfeltet Monetary Policy & Transmission, er artikkelen HANK Sufficient Statistics Out of Norway (Hanksson) blant de fire mest leste studiene.
Flytter forskningsfronten
– Frem til nå har det ikke vært mulig å besvare dette spørsmålet ved hjelp av direkte data om husholdningenes faktiske forbruksvalg, legger Molnár til.
Ved å observere de sentrale variablene som former disse valgene – inntekt, overføringer, skatter og formue – bidrar studien til å forbedre hvordan økonomer modellerer husholdningsheterogenitet, og i siste instans hvordan makroøkonomisk politikk utformes.
Toppøkonom Caroline Flammer til NHH
Hva kan staten gjøre for å få private investorer med på klimaprosjekter? Noen av svarene får du på årets Karl Borch Lecture med Columbia-professor Caroline Flammer.
Mange innflytelsesrike økonomiske modeller antyder at ulikhet og forskjeller mellom husholdninger forsterker økonomiske svingninger. Det internasjonale forskerteamet (se fakta) kombinerer detaljert informasjon om inntekt, formue og faktisk forbruk for hele den norske befolkningen.
– I motsetning til mange tidligere studier bruker vi data på hva folk faktisk bruker penger på – debetkortbetalinger og banktransaksjoner, sier Molnár.
Implikasjoner
Forskerne finner lite støtte for at nedgangstider forsterkes kraftig gjennom husholdningenes atferd.
– En forklaring er at disponibel inntekt for lav- og høyinntektsgrupper utvikler seg overraskende likt gjennom konjunktursyklusen. Under nedgangstider opplever lavinntektshusholdninger store tap i arbeidsinntekt, men dette blir delvis kompensert gjennom økte offentlige overføringer. Høyinntektshusholdninger taper derimot mindre i arbeidsinntekt, men opplever fall i kapitalinntekter og betaler mer i skatt.
I motsetning til mange tidligere studier bruker vi data på hva folk faktisk bruker penger på.
Krisztina Molnár
I prinsippet kunne disse ulike inntektssjokkene ha ført til svært forskjellige forbruksresponser. Når forskerne analyserer faktiske forbruksmønstre, finner de imidlertid at endringene i forbruk er påfallende like på tvers av inntektsgrupper.
– Implikasjonene strekker seg langt utover den akademiske debatten. En bedre forståelse av hvordan ulike husholdninger faktisk reagerer i nedgangstider kan påvirke alt fra utforming av finanspolitiske tiltak til skattepolitikk, og gi beslutningstakere bedre verktøy for å håndtere økonomiske tilbakeslag, sier Molnár.