Misforstått politisk korrekthet – også om bompenger?
Vi er opptatte av hva andre mener om oss og er redde for å si eller gjøre noe som er politisk ukorrekt. Men hva om vi tar feil av hva de andre faktisk mener, skriver Alexander W. Cappelen.
I mange land, spesielt i Midtøsten og i Nord-Afrika, er det ektemannen som har siste ord i spørsmålet om ektefellen skal jobbe utenfor hjemmet. Kvinners yrkesdeltagelse er svært lav i disse landene; i Saudi-Arabia er den for eksempel kun på 18 prosent.
En vanlig forklaring på dette er at menn i Saudi-Arabia mener det er upassende for gifte kvinner å delta i arbeidsmarkedet. Derfor er det overraskende at et stort flertall av unge, gifte menn i Saudi-Arabia faktisk sier at de er positive til at kvinner er yrkesaktive.
Undervurderte andre menn
Hvorfor lar de likevel ikke sine ektefeller få lov til å jobbe?
Grunnen er trolig at mennene har en feilaktig oppfatning av hva som er den allmenne holdningen, viser en interessant studie, gjennomført av Bursztyn, González og Yanagizawa-Drott («Misperceived Social Norms: Female Labor Force Participation in Saudi-Arabia»). Når forskerne ba menn om å gjette hva andre menn mente om kvinners yrkesdeltagelse, svarte de aller fleste helt feil. Mer enn 90 prosent av mennene undervurderte hvor positive andre menn var til at kvinner jobbet utenfor hjemmet.
Med et elegant eksperiment viser forskerne også at misoppfatningen av andres holdninger bidrar til å holde kvinners yrkesdeltagelse nede. For å vise dette, delte de et antall unge, gifte menn tilfeldig inn i to grupper. Den ene gruppen ble gitt korrekt informasjon om hva andre menn mente om kvinners yrkesdeltagelse, mens den andre gruppen ikke fikk noe informasjon.
Deretter spurte de alle mennene om de ønsket å benytte et program som kunne hjelpe deres ektefelle å finne en passende jobb utenfor hjemmet.
Misforstått politisk korrekthet
Resultatene viste at ektemennene som fikk korrigert sin misoppfatning, var vesentlig mer tilbøyelig til å takke ja til tilbudet.
Konene til menn som fikk korrigert sine oppfatninger endret også adferden: De var mer tilbøyelige til å søke jobb og til å gå på jobbintervju. En viktig årsak til at kvinner holdes utenfor arbeidsmarkedet er med andre ord misforstått politisk korrekthet.
Man kunne tro at det først og fremst er i land med lite pressefrihet at man har denne typen misoppfatninger av andres holdninger. Fenomenet kan imidlertid oppstå i enhver situasjon hvor folk er redde for negative reaksjoner hvis de gir uttrykk for holdninger som er politisk ukorrekte.
Fremmedfiendtlige holdninger i USA er et eksempel på dette.
Før Donald Trump vant valget i USA, var folk tilbøyelig til å holde slike oppfatninger for seg selv, fordi de trodde at de fleste andre var uenige. Donald Trumps valgkamp, og hans overraskende valgseier, endret hva folk oppfattet som politisk akseptabelt å si, viser forfatterne av den vitenskapelige artikkelen «From Extreme to Mainstream: How Social Norms Unravel» (av Bursztyn, Egorov og Fiorin). Få mennesker endret sine egne holdninger, men de som i utgangspunktet var fremmedfiendtlige, ble mer villige til å uttrykke sine holdninger offentlig.
Bompenger-Motstanderne er ikke en minoritet
I Norge er holdninger til bompenger et slående eksempel på at mange har tatt feil av hva som er den allmenne oppfatningen.
Selv om det lenge har vært en høylytt gruppe som har sagt at «nok er nok», har de fleste trodd at denne gruppen var en minoritet. Den voldsomme oppslutningen rundt bompengepartiene den siste tiden har vist at misnøyen med bompengene var mye mer omfattende enn man trodde.
Oppfatningen av hva som er den politisk korrekte holdningen til bompenger har på kort tid blitt snudd på hodet og i disse dager er det nesten ingen som våger å ta bompengene i forsvar. Men trolig tar vi feil om hva flertallet mener nå også.
Kanskje er det et flertall som faktisk mener at bompenger av og til kan være en god idé, men som ikke tør å gi uttrykk for det synet i frykt for å være politisk ukorrekte.