Skrevet av Kamilla Kummen og Caroline Leirdal, fullførte masterstudier ved Norges Handelshøyskole våren 2021

Balanse mellom arbeid og fritid har de senere årene fått økt oppmerksomhet. Den teknologiske utviklingen har gjort at flere kan jobbe digitalt – noe som kan utfordre grensene mellom arbeid og fritid. Dette er blitt spesielt viktig det siste året, hvor verden ble rammet av koronapandemien. Ansatte ble pålagt å arbeide hjemmefra i yrker der dette var mulig.

Majoriteten av kunnskapsarbeidere har vært nødt til å tilpasse seg en ny hverdag og finne nye måter å oppnå balanse mellom arbeid og fritid på.

Ledere er blitt tvunget til å ta i bruk nye kommunikasjonskanaler og digitale verktøy for å veilede, støtte og lede sine ansatte. Fenomenet avstandsledelse er blitt aktualisert med ny tyngde.

I masteroppgaven «Unge ansattes opplevde balanse mellom arbeid og fritid» har vi undersøkt hvilke faktorer som påvirker unge ansattes opplevde balanse mellom arbeid og fritid under en pandemi. Denne gruppen var spesielt interessant å undersøke, da mange nyansatte ofte er i ung alder, og «onboarding» gjennom pandemien har foregått med ulik grad av suksess. Studien er gjennomført i en periode hvor inntil 90 prosent av de ansatte jobbet fra hjemmekontor.

savn etter fysiske møter

Data består av en spørreundersøkelse blant ansatte under 36 år i et stort norsk teknologiselskap.

Spesielt unge ansatte uttrykker et savn etter fysiske møter med kolleger og oppgir at det er gode kolleger som gjør arbeidsplassen til et godt sted å være. Dette kan ses i sammenheng med at unge ansatte i større grad ønsker en tilhørighet til arbeidet sitt – et behov som ikke blir tilfredsstilt på hjemmekontoret.

Samtidig viser dataene at unge ansattes stressnivå har en sammenheng med støtten de opplever å motta fra leder, og graden av arbeidsrelatert stress øker med antall dager på hjemmekontor og arbeidsoppgavenes vanskelighetsgrad. Ettersom arbeidshverdagen i større grad enn tidligere består av digitale interaksjoner, blir leders evne til å uttrykke støtte desto viktigere.

Vi fant at flere forhold påvirket hvordan unge ansatte opplevde balansen mellom arbeid og fritid:

• Arbeidsengasjement og evnen til å sette grenser bedret balansen.
• Betingelsene i hjemmet – det å ha et eget kontor eller arbeidsområde – hang sammen med bedre balanse.
• Antall overtidstimer og arbeidsrelatert stress hadde en negativ sammenheng med unge ansattes balanse mellom arbeid og fritid.
• Tilrettelegging av utstyr og sosial støtte fra organisasjonskulturen og kolleger hadde ingen direkte sammenheng med hvordan de unge opplevde balansen mellom arbeid og fritid.
• Det var heller ingen forskjell mellom hvordan kvinner og menn opplevde balansen i denne gruppen ansatte.

Mer utfordrende med oppfølging

Regulering av overtid og tilrettelegging av utstyr vil trolig være enklere for virksomheter å tilpasse og forbedre, gjennom organisatoriske og strukturelle tiltak. Implikasjonene blir imidlertid større, både for ledere og virksomheter, når det gjelder betingelser i de ansattes private hjem og andre individuelle faktorer – som arbeidsrelatert stress og arbeidsengasjement.

Når ansatte arbeider hjemmefra blir det mer utfordrende for leder å følge opp deres stressnivå og arbeidsengasjement. Virksomheten har heller ikke mulighet til å påvirke om den ansatte har et eget kontor eller område i hjemmet som kan dedikeres til arbeidet. Dette kan følgelig bidra til å skape et større, uønsket skille mellom ansatte i virksomheten.

Mange unge ansatte er ikke like etablert som eldre ansatte, og har i mange tilfeller mindre mulighet til å tilrettelegge for slike betingelser i sine hjem. Ansatte på hjemmekontor kan også oppleve ulik grad av eksterne forstyrrelser, basert på bo- og familiesituasjon, bosted og andre eksterne faktorer utenfor den ansattes kontroll – en ulikhet som ville vært redusert ved retur til fysisk kontor.

Ledere har et ansvar

Det er nødvendig med mer diskusjon og offentlig debatt rundt hvem som er ansvarlig for tilrettelegging, oppfølging og opprettholdelse av det psykiske og fysiske arbeidsmiljøet på hjemmekontoret. Det er sannsynlig at hjemmekontor i større grad enn tidligere vil bli en del av den nye arbeidshverdagen, og studien kan dermed bidra med nyttig innsikt for selskaper som ønsker å forstå hvordan ulike grupper av ansatte har forskjellige behov i en hverdag med hjemmekontor og enklere tilrettelegge for god balanse.

Dersom det i fremtiden blir utbredt bruk av permanente løsninger for hjemmekontor, har ledere et ansvar for å ta særskilte grep for å unngå at unge ansatte kommer tapende ut av situasjonen på lang sikt.

Kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv, 7. juli 2021. 



• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post