Terminologiforskning med varig avtrykk
Mer enn to tiår med forskning på terminologi har hatt varig innvirkning på kunnskapsformidling og ført til utviklingen av den første norske portalen for fagspråk og terminologi.
Professor Gisle Andersen ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon (FSK) har utført forskning som har hatt stor langsiktig betydning for kunnskapsstyring, språkstandardisering, kunnskapsformidling og teknologi.
ET FAGOMRÅDE OG EN RESSURS
Studier utført av ham og andre forskere ved FSK viser hvorfor terminologiforskning spiller en avgjørende rolle for både samfunn og næringsliv: Terminologi er ikke bare et fagområde, men også en ressurs for språkstyring og forskningsformidling.
Ved å utvikle og standardisere spesialiserte termer sikrer denne forskningen klar og effektiv kommunikasjon på tvers av ulike fagfelt, som for eksempel økonomi og teknologi, medisin, jus osv.
Dette er avgjørende for nøyaktig kunnskapsformidling, informert beslutningstaking og effektiv drift innen utdanning, næringsliv og politikk.
Forskningen er utført av medlemmer av FSKs forskergruppe for terminologi, korpus og språkressurser, med Andersen som hovedforsker og veileder. Resultatene av deres arbeid er særlig nyttige for statlige organisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoner, men også for ulike bransjer, f.eks. innen språkteknologi.
DE VIKTIGSTE EFFEKTENE
De viktigste direkte og indirekte effektene av dette arbeidet ved NHH er som følger:
- Iverksatt og bidratt direkte til etablering og drift av Termportalen (en nasjonal portal for terminologi) og indirekte til sikring av fast finansiering fra Kunnskapsdepartementet. Andersen var prosjektleder for pilotprosjektet i Termportalen og ansvarlig for utvikling av den tekniske infrastrukturen.
- I 2022 lanserte Andersen og hans team NHHs termbase. Den inneholder 8 000 faguttrykk innen økonomi og administrasjon, med terminologi på både engelsk og norsk. Her finner du anbefalte termer, synonymer, definisjoner, eksempler på bruk, referanser til faglitteratur og kommentarer til tekniske termer på engelsk, nynorsk og bokmål.
- Økt generell bevissthet i samfunnet om rollen fagspråk spiller som en viktig immateriell ressurs som bidrar til å opprettholde norsk som et fullt ut funksjonelt språk.
- Utviklet språkressurser og gjort dem allment tilgjengelige for bruk i språkteknologiske produkter via Språkbanken og CLARIN-infrastrukturen.
- Fremmet terminologi i kontinuerlig samarbeid med Språkrådet, noe som har ført til prioritering i flere stortingsmeldinger og etter hvert til Stortingets vedtakelse av språkloven 8. april 2021.
- Påvirket terminologiarbeid og prioriteringer blant aktører som Universitets- og høgskolerådet (UHR), Bergen kommune, Standard Norge og Digitaliseringsdirektoratet.
FORSKNINGEN SOM LIGGER BAK
Ifølge direktør Åse Wetås har Språkrådet hatt et langt og fruktbart samarbeid med NHH i mange år. De var samarbeidspartnere i 2016 og 2017 da Språkrådet utviklet en veileder for effektiv bruk av både norsk og engelsk i høyere utdanning.
– NHH er et godt eksempel på god språkbevissthet i akademia. Med lanseringen av en egen termbase tar de et offensivt grep, sa Wetås.
FSKs forskningsgruppe har fokusert på ulike områder av terminologiforskningen, som for eksempel halvautomatisk termekstraksjon, domenemodellering og faglig autonomi, analyser av termdanning, neologi og katalogisering, og prinsipper, standarder og teknologi for terminologiske infrastrukturer. Forskningen har blitt utført ved hjelp av eksternfinansiering og egen grunnfinansiering.
Ideen om en nasjonal termportal ble unnfanget og har gradvis blitt videreutviklet i en rekke publikasjoner (se liste nedenfor). Nylig har to internasjonale publikasjoner (Andersen & Gammeltoft, 2022; Andersen et al., 2021) dokumentert Termportalens tekniske arkitektur og hvordan den involverer hele «økosystemet» av interessenter, fra språkressurseiere, fageksperter, terminologer, språkteknologer og dataingeniører, teknisk administrativt ansatte og ledelsen, til flere private og offentlige aktører og offentlige myndigheter.