Revolusjon i styrerommene: Forskning på kjønnskvotering
I 2005 ble Norge det første landet som innførte krav om at selskaper av en viss størrelse skulle ha kjønnsbalanse i styrene sine. Kjønnsreformen ble møtt med kritikk, men studier av B. Espen Eckbo, Knut Nygaard og Karin Thorburn utfordret den rådende oppfatningen om kostnadene ved reformen.
Neste år, 2025, markerer 20-årsjubileet for et veiskille i virksomhetsstyring: Norges påbud om kjønnskvotering i styrer, med minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn.
Dette gjorde Norge til det første landet i verden som lovfestet kjønnsbalanse i styrer, og hvor manglende overholdelse medførte alvorlige sanksjoner.
Praksisen ble først møtt med skepsis.
DRAKAMP MELLOM ULIKE IDEOLOGIER
Debatten rundt kjønnskvotering i norske styrer var preget av drakamp mellom ideologier, økonomiske argumenter og ulike syn på likestilling. Mens noen politikere og næringslivsledere protesterte mot kvoteringsordningen og argumenterte med meritokrati og selskapenes autonomi, så andre det som et nødvendig skritt for å oppnå kjønnslikestilling og forbedre virksomhetsstyringen.
Norges kjønnsreform ble møtt med kritikk også i årene som fulgte. Noen hevdet at det ville føre til mindre effektive beslutninger og styring på toppnivå i selskapet dersom styremedlemmene ble valgt for å oppfylle et krav om kjønnskvotering i stedet for på grunnlag av kompetanse, kvalifikasjoner eller relevant erfaring.
De hevdet at dette ville kunne påvirke selskapets resultater og konkurranseevne i markedet.
VIKTIG GRUNNLAG
Forskning utført av NHH-professorene Karin S. Thorburn, B. Espen Eckbo (begge tilknyttet Institutt for finans) sammen med Knut Nygaard undersøkte om dette radikale grepet virkelig reduserte selskapenes verdi. Det norske kvasi-eksperimentet gjorde det mulig å identifisere årsaksforhold som er sjeldne innenfor forskning på virksomhetsstyring.
Artikkelen Valuation Effects of Norway’s Board Gender-Quota Law Revisited ble publisert i Management Science i 2021, etterfulgt av Does Mandatory Board Gender-Balancing Reduce Firm Value?, som ble publisert i Harvard Business Law Review i 2022.
De tre forskerne ser nærmere på nyansene i hvordan kjønnskvoteringen påvirker norske selskaper og gir et viktig grunnlag for å forstå de potensielle konsekvensene av slik politikk. Den utfordrer rådende oppfatninger om kostnadene ved kjønnskvotering og representerer et solid motargument til dem som er skeptiske til denne typen politikk.
Forfatternes robuste resultatestimater korrigerer økonometriske feil i den eksisterende litteraturen, og i motsetning til tidligere forskning utelukker de ikke en generell verdinøytral effekt av kvoteringen, selv for selskaper med kun mannlige styremedlemmer.
De viser også at selskapene ikke økte størrelsen på styrene sine (for å beholde mannlige styremedlemmer), og at konsernsjefene ikke hadde nevneverdig mindre erfaring enn før.
Selskapene endret heller ikke selskapsform for å omgå kvoteringsordningen.
De konkluderer med at både investorer og selskapene så på kvoteringen som et krav som medførte relativt lave kostnader.
DEBATT OG ENDRING I SVERIGE OG USA
Som et resultat av denne forskningen ble professor Thorburn invitert til det svenske arbeidsdepartementet for å diskutere de nye forskningsresultatene, og hun deltok også i debatten om kjønnskvotering i Sverige. Den svenske regjeringen la frem sitt forslag om kjønnskvotering i svenske styrer høsten 2016. Debattene og politikkutformingen rundt kjønnskvotering i Sverige var basert på empiriske funn fra Norge, med utgangspunkt i de tette kulturelle og økonomiske båndene mellom de to landene og de banebrytende endringene i norsk lovgivning. Forslaget ble imidlertid forkastet av de andre partiene.
Så, i 2021, vedtok Nasdaq nye regler om kvinnelig representasjon som krevde at selskaper notert på Nasdaq skulle ha minst ett kvinnelig styremedlem – eller redegjøre for hvorfor de ikke overholdt kravet. Under forarbeidet hadde professor Karin Thorburn samtaler med Nasdaqs ledende jurister. Hun og medforfatterne holdt også innlegg på flere fag- og bransjekonferanser i USA, i tillegg til å skrive blogginnlegg og gi intervjuer i anerkjente medier.
SEC OG NASDAQ
Den amerikanske kommisjonen for verdipapirer og valuta (US Securities and Exchange Commission – SEC) godkjente Nasdaqs noteringsregler. I en pressemelding i 2020 henviste SEC til data om Norges kjønnsbalanserende styrepolitikk.
Mens noen studier har antydet at endringen førte til en nedgang i selskapenes resultater og lavere utbytte for aksjonærene, og at noen selskaper skiftet selskapsform i stedet for å overholde kravet om mangfold i styrene, peker de også på studien til Eckbo, Nyaard og Thorburn:
«En nyere studie stiller imidlertid spørsmål ved den statistiske betydningen av disse funnene.»
Arbeidet til Eckbo, Nygaard og Thorburn understreker betydningen av å forankre slike debatter i vitenskapelig forskning, for å kunne forutse og forstå de mangefasetterte virkningene av denne typen politikk.