Slik kjøper du din første bolig
Å eie sin egen bolig er et mål mange har. Det blir stadig vanskeligere å komme inn på boligmarkedet, men heldigvis er det ikke umulig.
Ved å ta gode valg kan vi alle bli litt lykkeligere.
Lykkefølelsen vår blir påvirket av mange ting vi ikke har kontroll over. Gener, personlighet, evner og oppvekstsvilkår er noen eksempler. Disse faktorene endrer seg lite, men legger føringer for hvor lykkelige vi er. Derfor kan vi si at fjoråret ofte er et godt bilde på hvordan neste år vil bli.
Deler av teksten har stått på trykk i Morgenbladet.
Men forskning viser også at det er mulig å påvirke lykken vår litt, og at det er flere ting vi kan gjøre for å få det bedre.
Denne kunnskapen kan bidra til å gjøre livet litt rikere og mer meningsfullt, samtidig som den gjør oss bedre rustet til å møte påkjenninger, nedturer og lidelse.
Lykke er et tema som angår de aller fleste av oss. Hva som skaper trivsel og mening i livet er særlig relevant for de som en dag skal bli ledere, med stor innvirkning på arbeidshverdagen til andre mennesker og samfunnet. Basert på forskning fra psykologi og atferdsøkonomi lærer du hvordan mennesker, organisasjoner og konsumenter kan unngå feilslutninger, ta bedre beslutninger, og styrke egen livskvalitet.
I lykkeforskningen er det ett tema som går igjen: sosial tilhørighet. Studier viser at lykkelige mennesker prioriterer gode relasjoner og bruker mer tid på å være sammen med andre. De er mer generøse og hjelpsomme og er mer takknemlige for den hjelpen de selv får. Lykkelige mennesker har også en tendens til å trives bedre med studier og arbeid.
Kort sagt: Lykkelige mennesker er mer sosialt forankret. Det vil si at de har en «flokk» de hører til i, som venner, familie og kanskje et parforhold. Men det kan også innebære å være del av et fellesskap i studiehverdagen, på arbeidsplassen, i et idrettslag eller en kulturarena. Dette er viktige lykkekilder!
Langvarig ensomhet har stikk motsatt virkning og er forbundet med lavere lykke og livskvalitet. Studier viser også at langvarig ensomhet øker risikoen for tidlig død på linje med røyking, noe som tyder på at også den fysiske helsen vår har godt av sosial kontakt med andre.
En studie gjort av forskere ved Norges Handelshøyskole, viste at det å stå utenfor sosiale fellesskap ikke bare er noe som gjør vondt her og nå, det påvirker også hvordan man forholder seg til fremtiden. Tilsvarende viser forskningen at de som har gode sosiale relasjoner, både ser lysere på fremtiden og har det bedre her og nå.
Annen forskning fokuserer på hvor mye helse og livsstil har å si for lykkefølelsen. Her viser ulike studier at en treningsøkt på 30 minutter er nok til å motvirke depressive symptomer og kan gi mer energi og bedre humør helt til neste dag. Søvnmangel kan gjøre selv de friskeste av oss nedstemt og utslitt (bare spør en småbarnsforelder). En god natts søvn på 7–8 timer kan gi oss et markant lykkeløft.
Effekten av penger er mindre enn de fleste dagdrømmere liker å tro. Mange tenker at de blir mer og mer lykkelige jo mer de tjener. Men forskningen viser at lykkeeffekten er størst når man går fra lav til middels inntekt. Når det gjelder livskvalitet, er det ingen forskjell på de som har god råd, og de som har svært god råd. Det aller viktigste er å ha «nok» penger.
Forskningen viser også at de som er drevet av såkalt «indre motivasjon», av noe de selv er interessert i og liker å holde på med, er lykkeligere enn de som er mest opptatt av «ytre motivasjon», som høy lønn eller prestisje.
Dermed kan du påvirke din egen lykke ved å oppsøke situasjoner du trives i, og gjøre aktiviteter som gir deg glede og mening. Da får du god bruk for interessene og talentene dine, og du gir seg selv en sjanse til å mestre noe.
Lykke og livskvalitet handler ikke bare om hvor mye du får til, men kanskje aller mest om hva du gjør og hvordan du prioriterer. Derfor kan det være lurt å si «nei» til ting du ikke vil, slik at du kan si «ja» til noe annet. En kafétur med en god venn, for eksempel.
Vi vil gjerne høre fra deg om du har tilbakemeldinger eller innspill til hvordan vi kan gjøre læringsressursen enda bedre. Send oss en e-post: