Slik kjøper du din første bolig
Å eie sin egen bolig er et mål mange har. Det blir stadig vanskeligere å komme inn på boligmarkedet, men heldigvis er det ikke umulig.
Du har kanskje noen mål og drømmer for livet. Kanskje drømmer du om å reise jorda rundt? Studere i utlandet? Eie din egen bolig? Alt dette krever penger. Uansett hva du ønsker deg, er sjansen for å få det til større om du kan litt om personlig økonomi. Hensikten med dette undervisningsopplegget er å lære deg å ta gode økonomiske valg.
Krever planlegging
Når du har funnet ut hva du ønsker å få ut av livet ditt, må du planlegge hvordan du skal få drømmene til å gå i oppfyllelse. Mange synes slike valg er vanskelige og unngår å ta ubehaget med å planlegge sin økonomiske fremtid. For å ta gode beslutninger må vi ha en del basiskunnskap slik at vi forstår hva vi velger og ikke velger. Ved å få oversikt og legge en god plan vil du få frigjort tid og ressurser slik at du kan nyte de gode sidene ved livet. Vi må planlegge for å leve i nuet!
Finansmarkedene, altså banker og aktører som driver med kjøp og salg av verdipapirer, kan hjelpe oss å nå målene våre. De har tjenester som gjør at vi kan flytte ressurser, altså penger, fra i dag til en gang i fremtiden når vi trenger dem mer. Når vi flytter penger fremover i tid, sier vi at vi sparer. Folk sparer for å oppnå et spesielt mål. Det kan være et kortsiktig mål, som penger til ferie, ny mobil eller et nytt kjøkken, eller det kan være et mer langsiktig mål, som til utdanning eller egenkapital til kjøp av bolig. Et enda lengre mål er pensjonssparing.
Å kjøpe bolig
Nå skal vi se nærmere på et mål mange har: å eie sin egen bolig. I Norge er det vanlig å eie sin egen bolig. Hele tre av fire bor i en bolig enten de selv eller familien eier, ifølge SSB.
Boligprisene har økt de siste 20 årene. Samtidig har gapet mellom boligprisene og lønnen vår økt. Det gjør at de som har eid bolig lenge, de eldre, har nytt godt av verdiøkningen, mens det har blitt vanskeligere for de unge å komme inn på boligmarkedet.
Fordeler og ulemper
Det er både fordeler og ulemper ved å eie sin egen bolig. Vi skal gå gjennom noen av dem.
Kjøper du en bolig, får du et lån. Det betyr at du får penger i dag som du må betale tilbake en gang i fremtiden. Denne avtalen er en seriøs forpliktelse som ikke er enkel å komme seg unna. Leier du, trenger du bare å forholde deg til husleien og et depositum. Hvis du skal bo et sted en kort periode, kan det lønne seg å leie. Årsaken er at det er dyrt både å kjøpe og å selge en bolig. Om du har bestemt deg for å bo et sted over en lengre periode, kan det være mer lønnsomt å kjøpe boligen.
Eier du bolig, får du være med på verdiøkningen. Samtidig finnes det ingen garanti for at boligprisene vil fortsette å stige. Om boligprisene faller, kan lånet ditt bli større enn verdien av boligen om du vil selge en gang i fremtiden. Da sitter du igjen med lån og ingen bolig.
Utsetter du å kjøpe og fortsetter å leie, kan du glipp av gevinst hvis boligprisene fortsetter å gå opp. Dermed blir det dyrere for deg når du skal kjøpe bolig om noen år.
Å eie bolig blir som «tvangssparing», for hver gang du betaler inn et avdrag, forsvinner litt av lånet ditt. Den delen av boligen du selv eier, altså egenkapitalen din, øker. Samtidig blir bankens andel mindre. I tillegg kan du få en eventuell verdistigning på boligen din. Samlet blir dette dobbelt så bra for deg.
Men hva skal til for å kjøpe sin egen bolig? Svaret får du i videoen øverst på siden.
Lån
Andre tema under Folkehelse og livsmestring
Det er greit å kontakte banken før du går aktivt ut i boligmarkedet. Der får du vite hvor mye du kan låne og dermed også hvor mye du kan by på en bolig du har lyst til å kjøpe.
I bankene kan du låne inntil 85 prosent av kjøpesummen til en bolig. Dersom du kan stille tilleggssikkerhet, som for eksempel kausjon, er det mulig å låne inntil 100 prosent. I de fleste bankene får unge svært gunstig rente på lån til den første boligen. Noen vil kreve at du har spart i Boligsparing for Ungdom (BSU).
Før banken gir deg lån, vil den vurdere betalingsevnen og betalingsviljen din. Derfor bør du ta med en kopi av selvangivelse og siste lønnslipp hvis banken ikke kjenner deg fra før.
En annen begrensning på hvor mye du kan låne, er at du bare kan låne fem ganger årsinntekten din. I tillegg må du kunne tåle en eventuell renteoppgang. Banken hjelper deg med en oversikt over hvor mye du kan låne, og hvilken tilbakebetalingsplan som passer for deg.
Renter
Renten er den andelen av lånet du lover å gi banken for at du får «låne» pengene, omtrent som en husleie for at du får låne en bolig. Motsatt situasjon er det om du har penger til overs og setter dem inn i banken, altså låner dem ut til banken. Da er det banken som vil betale deg renter for å låne dine penger.
Det som avgjør hvor høy rente du får, er:
- Hvor mye egenkapital du har, og om du har tilleggsikkerhet
- Hvilke andre lån du har, og hvor mye lån du har totalt
- Hvor mye du tjener, og hvor lenge du har vært i jobb
- Om du har betalingsanmerkninger (mer om dette senere i undervisningsopplegget)
Men likevel er det ikke slik at alle banker tilbyr den samme renten. Bankene har ulikt handlingsrom og kan komme frem til forskjellig resultat når de vurderer deg som lånekunde. Det kan være mye penger å spare på å velge den banken som kan gi deg den beste renten. Finansportalen gir deg oversikt over hvilke banker som kan gi deg det beste lånetilbudet. Om du får et godt tilbud fra en bank, kan du også bruke dette til å «presse» banken din til å gi deg det samme tilbudet.
Fast eller flytende rente
Etter at du har funnet banken som er riktig for deg, må du ta stilling til om du vil ha fast eller flytende rente på boliglånet. Om det lønner seg med et fastrentelån eller et lån med flytende rente, er avhengig av hvordan renten utvikler seg. Dette er vanskelig å forutsi, men historisk har det lønt seg å velge flytende rente.
Som kunde vil du spare penger på å velge fastrentelån dersom rentenivået stiger i bindingsperioden. Samtidig vil du tape penger dersom rentenivået går ned i bindingsperioden. Folk som velger fastrentelån, ønsker forutsigbarhet. Det gir deg full oversikt over lånekostnadene dine i en periode.
Sparing
Det er lurt å gjøre sparing til en vane og alltid sette av en del av lønnen til sparing. Har du en økonomisk buffer, vil du være bedre rustet den dagen de uforutsette utgiftene dukker opp. Det vil skje, før eller senere! Det er mange meninger om hvor stor en slik buffer bør være, men en tommelfingerregel for en ung person er en hel månedslønn.
Det finnes mange måter å spare på. Du ønsker sikkert at sparepengene dine skal vokse mye og fort. Da er du på jakt etter den beste avkastningen. Begrepet avkastning brukes som et mål på gevinsten (eller tapet) på en investering over en gitt periode.
Nå skal vi se nærmere på ulike måter å spare på. Det er flere faktorer som avgjør hva som vil være best for deg, blant annet tidshorisont og hvor mye risiko du er villig til å ta:
I videoen snakket Trond og Mille om disse spareformene:
- Bankinnskudd
- Aksjefond og indeksfond
- Boligsparing for ungdom (BSU)
Her kan du lese mer om de forskjellige spareformene.
Fallgruver
Hver dag tar vi valg som får konsekvenser for økonomien vår. Skal jeg unne meg en brus? Kjøper du en brus hver dag i ett år, koster det deg over 8 000 kroner.
- Test Sløsekalkulatoren og sjekk hvor mye penger du bruker på småkjøp.
Det er mange økonomiske feller man kan gå i som ung. Når man ikke har hatt ansvaret for sin egen økonomi så lenge og er uerfaren, er det lettere å gjøre tabber.
En klassisk tabbe er å kjøpe ting med kredittkort og utsette betalingen og bli straffet med skyhøye renter (ofte rundt 20 prosent). Slik blir varen du kjøper dyrere. Det samme gjelder avbetalingsløsninger eller ordninger hvor man kan utsette betalingen mot renter. Om du kjøper en TV på avbetaling, risikerer du å måtte fortsette å betale på TV-en selv etter at den ikke lenger har noen verdi.
Om du pådrar deg en betalingsanmerkning fordi du ikke har betalt en regning, får du ikke boliglån. Heldigvis blir betalingsanmerkningene fjernet om du gjør opp for deg.
Se Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet, gå gjennom de vanligste forbrukerfellene.
BUDSJETT
Økonomi handler om planlegging. Setter du opp et budsjett og skaffer deg oversikt, blir det enklere å planlegge økonomien.
- Sjekk NRKs Martha blir rik
Bolig og mat er det nordmenn bruker mest penger på. Skal du klare å kjøpe en bolig, er du avhengig av å ha kontroll på økonomien.
Kompetansemål
Vi vil gjerne høre fra deg om du har tilbakemeldinger eller innspill til hvordan vi kan gjøre læringsressursen enda bedre. Send oss en e-post: