Slik kjøper du din første bolig

Av Trond M. Døskeland

12. august 2021 08:53

Slik kjøper du din første bolig

Å eie sin egen bolig er et mål mange har. Det blir stadig vanskeligere å komme inn på boligmarkedet, men heldigvis er det ikke umulig.

Du har kanskje noen mål og drømmer for livet. Kanskje drømmer du om å reise jorda rundt? Studere i utlandet? Eie din egen bolig? Alt dette krever penger. Uansett hva du ønsker deg, er sjansen for å få det til større om du kan litt om personlig økonomi. Hensikten med dette undervisningsopplegget er å lære deg å ta gode økonomiske valg.

  • Hva drømmer du om?

    Hva drømmer du om?

    Hvilke drømmer har du, og hvilke forventninger har du til fremtiden? Har du allerede lagt noen planer? Lag en liste over noen viktige økonomiske hendelser som du ønsker skal skje i livet ditt.

Krever planlegging

Når du har funnet ut hva du ønsker å få ut av livet ditt, må du planlegge hvordan du skal få drømmene til å gå i oppfyllelse. Mange synes slike valg er vanskelige og unngår å ta ubehaget med å planlegge sin økonomiske fremtid. For å ta gode beslutninger må vi ha en del basiskunnskap slik at vi forstår hva vi velger og ikke velger. Ved å få oversikt og legge en god plan vil du få frigjort tid og ressurser slik at du kan nyte de gode sidene ved livet. Vi må planlegge for å leve i nuet!

Bestill lærerveiledning her

Finansmarkedene, altså banker og aktører som driver med kjøp og salg av verdipapirer, kan hjelpe oss å nå målene våre. De har tjenester som gjør at vi kan flytte ressurser, altså penger, fra i dag til en gang i fremtiden når vi trenger dem mer. Når vi flytter penger fremover i tid, sier vi at vi sparer. Folk sparer for å oppnå et spesielt mål. Det kan være et kortsiktig mål, som penger til ferie, ny mobil eller et nytt kjøkken, eller det kan være et mer langsiktig mål, som til utdanning eller egenkapital til kjøp av bolig. Et enda lengre mål er pensjonssparing.

  • Sparemål

    Sparemål

    Velg en av drømmene fra listen du laget i oppgave 1, og finn ut hva dette vil koste deg. For å finne ut hvilket sparebehov du har, må du identifisere målet ditt, hva det koster, og hva du allerede har av penger. Hvor mye vi har, kan være så enkelt som å se på bankkontoen. Bruk denne formelen og se nærmere på en av drømmene dine:

    Behov = Mål – utgangspunkt

    Eksempel: En seks måneder lang reise som backpacker koster rundt 90 000 kr. La oss si du har 20 000 kr på konto. Da er sparemålet ditt, altså behovet ditt, 70 000 kr.

Å kjøpe bolig

Nå skal vi se nærmere på et mål mange har: å eie sin egen bolig. I Norge er det vanlig å eie sin egen bolig. Hele tre av fire bor i en bolig enten de selv eller familien eier, ifølge SSB.

Boligprisene har økt de siste 20 årene. Samtidig har gapet mellom boligprisene og lønnen vår økt. Det gjør at de som har eid bolig lenge, de eldre, har nytt godt av verdiøkningen, mens det har blitt vanskeligere for de unge å komme inn på boligmarkedet.

  • Finn en bolig

    Finn en bolig

    Gå inn på Finn.no og finn en bolig du kan tenke deg å bo i. Hva koster den? Hva betaler du per kvadratmeter?

Fordeler og ulemper

Det er både fordeler og ulemper ved å eie sin egen bolig. Vi skal gå gjennom noen av dem.

Kjøper du en bolig, får du et lån. Det betyr at du får penger i dag som du må betale tilbake en gang i fremtiden. Denne avtalen er en seriøs forpliktelse som ikke er enkel å komme seg unna. Leier du, trenger du bare å forholde deg til husleien og et depositum. Hvis du skal bo et sted en kort periode, kan det lønne seg å leie. Årsaken er at det er dyrt både å kjøpe og å selge en bolig. Om du har bestemt deg for å bo et sted over en lengre periode, kan det være mer lønnsomt å kjøpe boligen.

Eier du bolig, får du være med på verdiøkningen. Samtidig finnes det ingen garanti for at boligprisene vil fortsette å stige. Om boligprisene faller, kan lånet ditt bli større enn verdien av boligen om du vil selge en gang i fremtiden. Da sitter du igjen med lån og ingen bolig.

Utsetter du å kjøpe og fortsetter å leie, kan du glipp av gevinst hvis boligprisene fortsetter å gå opp. Dermed blir det dyrere for deg når du skal kjøpe bolig om noen år.

Å eie bolig blir som «tvangssparing», for hver gang du betaler inn et avdrag, forsvinner litt av lånet ditt. Den delen av boligen du selv eier, altså egenkapitalen din, øker. Samtidig blir bankens andel mindre. I tillegg kan du få en eventuell verdistigning på boligen din. Samlet blir dette dobbelt så bra for deg.

Men hva skal til for å kjøpe sin egen bolig? Svaret får du i videoen øverst på siden. 

Lån

Andre tema under Folkehelse og livsmestring

Det er greit å kontakte banken før du går aktivt ut i boligmarkedet. Der får du vite hvor mye du kan låne og dermed også hvor mye du kan by på en bolig du har lyst til å kjøpe.

I bankene kan du låne inntil 85 prosent av kjøpesummen til en bolig. Dersom du kan stille tilleggssikkerhet, som for eksempel kausjon, er det mulig å låne inntil 100 prosent. I de fleste bankene får unge svært gunstig rente på lån til den første boligen. Noen vil kreve at du har spart i Boligsparing for Ungdom (BSU).

Før banken gir deg lån, vil den vurdere betalingsevnen og betalingsviljen din. Derfor bør du ta med en kopi av selvangivelse og siste lønnslipp hvis banken ikke kjenner deg fra før.

En annen begrensning på hvor mye du kan låne, er at du bare kan låne fem ganger årsinntekten din. I tillegg må du kunne tåle en eventuell renteoppgang. Banken hjelper deg med en oversikt over hvor mye du kan låne, og hvilken tilbakebetalingsplan som passer for deg.

Renter 

Renten er den andelen av lånet du lover å gi banken for at du får «låne» pengene, omtrent som en husleie for at du får låne en bolig.  Motsatt situasjon er det om du har penger til overs og setter dem inn i banken, altså låner dem ut til banken. Da er det banken som vil betale deg renter for å låne dine penger.

Det som avgjør hvor høy rente du får, er:

  • Hvor mye egenkapital du har, og om du har tilleggsikkerhet
  • Hvilke andre lån du har, og hvor mye lån du har totalt
  • Hvor mye du tjener, og hvor lenge du har vært i jobb
  • Om du har betalingsanmerkninger (mer om dette senere i undervisningsopplegget)

Men likevel er det ikke slik at alle banker tilbyr den samme renten. Bankene har ulikt handlingsrom og kan komme frem til forskjellig resultat når de vurderer deg som lånekunde. Det kan være mye penger å spare på å velge den banken som kan gi deg den beste renten. Finansportalen gir deg oversikt over hvilke banker som kan gi deg det beste lånetilbudet. Om du får et godt tilbud fra en bank, kan du også bruke dette til å «presse» banken din til å gi deg det samme tilbudet.

Fast eller flytende rente

Etter at du har funnet banken som er riktig for deg, må du ta stilling til om du vil ha fast eller flytende rente på boliglånet. Om det lønner seg med et fastrentelån eller et lån med flytende rente, er avhengig av hvordan renten utvikler seg. Dette er vanskelig å forutsi, men historisk har det lønt seg å velge flytende rente.

Som kunde vil du spare penger på å velge fastrentelån dersom rentenivået stiger i bindingsperioden. Samtidig vil du tape penger dersom rentenivået går ned i bindingsperioden. Folk som velger fastrentelån, ønsker forutsigbarhet. Det gir deg full oversikt over lånekostnadene dine i en periode.

  • Forhandle på renten

    Forhandle på renten

    Hva kan du oppnå ved å forhandle om renten?

    A: La oss si at du klarer å forhandle ned renten 1 %. Hvor mye sparer du i året om du har 2 000 000 kroner i lån? Sparer du da mer eller mindre enn du gjør ved å kjøpe FirstPrice istedenfor det vanlige merket i et år, tror du?

     

    B: Hvor mye mer i året må du betale i rente om du har et lån på 2 000 000 kroner og renten fra Norges Bank går opp med 0,25 %, og din bank setter opp renten like mye? Gi svaret for henholdsvis flytende rente og fast rente.

Sparing

Det er lurt å gjøre sparing til en vane og alltid sette av en del av lønnen til sparing. Har du en økonomisk buffer, vil du være bedre rustet den dagen de uforutsette utgiftene dukker opp. Det vil skje, før eller senere! Det er mange meninger om hvor stor en slik buffer bør være, men en tommelfingerregel for en ung person er en hel månedslønn.

Det finnes mange måter å spare på. Du ønsker sikkert at sparepengene dine skal vokse mye og fort. Da er du på jakt etter den beste avkastningen. Begrepet avkastning brukes som et mål på gevinsten (eller tapet) på en investering over en gitt periode.

Nå skal vi se nærmere på ulike måter å spare på. Det er flere faktorer som avgjør hva som vil være best for deg, blant annet tidshorisont og hvor mye risiko du er villig til å ta: 

I videoen snakket Trond og Mille om disse spareformene:

  • Bankinnskudd
  • Aksjefond og indeksfond
  • Boligsparing for ungdom (BSU)

Her kan du lese mer om de forskjellige spareformene. 

  • Spare til egenkapital

    Spare til egenkapital

    I oppgave 3 valgte du en bolig på Finn.no som du kunne tenke deg å kjøpe. Finn ut hvor mye du må spare for å ha 15 prosent egenkapital. 

    1. La oss se på et enkelt eksempel. Vi har spart 100 000 kroner og skal se hvor mye det blir ved ulike sparealternativ. Følgende formel anvendes:

      Sluttbeløp = Sparebeløp * (1 + avkastning)^(antall år sparing)

      Hvis vi får 1 % avkastning på pengene, vil vi etter 20 år få:

      Sluttbeløp = 100 000 * (1 + 1%)^20 = 122 020

      Hvor mye får vi hvis avkastningen er 4 %?

       

    2. Lag en plan for sparingen til egenkapital:

    • Hvilke(n) spareform(er) vil du gå for? Hvorfor?

    • Hvor mye vil du spare hver måned? Hvor lang tid vil det ta før du har spart nok? DNBs sparekalkulator kan hjelpe deg å finne svarene.

Fallgruver

Hver dag tar vi valg som får konsekvenser for økonomien vår. Skal jeg unne meg en brus? Kjøper du en brus hver dag i ett år, koster det deg over 8 000 kroner.

Det er mange økonomiske feller man kan gå i som ung. Når man ikke har hatt ansvaret for sin egen økonomi så lenge og er uerfaren, er det lettere å gjøre tabber.

En klassisk tabbe er å kjøpe ting med kredittkort og utsette betalingen og bli straffet med skyhøye renter (ofte rundt 20 prosent). Slik blir varen du kjøper dyrere. Det samme gjelder avbetalingsløsninger eller ordninger hvor man kan utsette betalingen mot renter. Om du kjøper en TV på avbetaling, risikerer du å måtte fortsette å betale på TV-en selv etter at den ikke lenger har noen verdi.

Om du pådrar deg en betalingsanmerkning fordi du ikke har betalt en regning, får du ikke boliglån. Heldigvis blir betalingsanmerkningene fjernet om du gjør opp for deg.

Se Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet, gå gjennom de vanligste forbrukerfellene.

BUDSJETT

Økonomi handler om planlegging. Setter du opp et budsjett og skaffer deg oversikt, blir det enklere å planlegge økonomien.

Bolig og mat er det nordmenn bruker mest penger på. Skal du klare å kjøpe en bolig, er du avhengig av å ha kontroll på økonomien.

  • Budsjettkalkulator

    Budsjettkalkulator

    Gå inn på nettstedet til Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Her finner du en kalkulator for forbruksutgifter som gjør at du kan sette opp ditt eget budsjett. Først må du legge inn opplysninger om antall familiemedlemmer, kjønn, alder og inntekt. Siden du mest sannsynlig ikke har egen familie ennå, skal vi se nærmere på familien Olsen.

      1. Familien Olsen består av Ola på 35 år med en inntekt på 750 000 og Kari på 30 år med en inntekt på 600 000. De har barna Oliver på 5 år og Emilie på 3 år. Familien har også en dieselbil. Barna går i barnehage. Bruk kalkulatoren og finn ut hvor mye familien bør bruke på de viktige utgiftspostene.

      2. Finn ut hvor mye familien kan spare på å bytte ut bilen med en elbil.

      3. Budsjettet viser ikke alle utgifter en familie har. Hvilke utgiftsposter savner du? (I «Om budsjettet» kan du få noen hint.)

      4. Ola og Kari skilles. Sammenlign budsjettet basert på to inntekter med et budsjett med bare Karis inntekter. Hvordan tror dere Karis økonomi vil være i fremtiden?
  • Kahoot

    Kahoot

    Etter å ha sett vidoene og lest teksten, hva kan du om boligkjøp? Test deg selv i Kahoot (bildelenke).

Kompetansemål

  • Samfunnskunnskap

    Samfunnskunnskap

    • utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar
    • drøfte korleis personleg økonomi, kommersiell påverknad og forbruk påverkar enkeltpersonar, grupper og samfunnet
    • drøfte samanhengen mellom økonomisk vekst, levestandard og livskvalitet i eit globalt og berekraftig perspektiv
  • Matematikk

    Matematikk

    1P

    • lese, hente ut og vurdere matematikk i tekstar om situasjonar frå lokalmiljøet, gjere berekningar knytte til dette og presentere og argumentere for resultata
    • bruke prosent, prosentpoeng, promille og vekstfaktor i utrekningar og presentere og grunngi løysingar
    • tolke og bruke formlar som gjeld samfunnsliv og arbeidsliv

    1T:

    • lese, hente ut og vurdere matematikk i relevante tekstar om ulike tema og presentere relevante berekningar og analysar av resultata

    2P

    • forklare og bruke prosent, prosentpoeng og vekstfaktor til modellering av praktiske situasjonar med digitale verktøy
    • vurdere val knytte til personleg økonomi og reflektere over konsekvensar av å ta opp lån og å bruke kredittkort

Vi vil gjerne høre fra deg om du har tilbakemeldinger eller innspill til hvordan vi kan gjøre læringsressursen enda bedre. Send oss en e-post:

verdienavalt@nhh.no