Ulikhet og rettferdighet
Hvordan fordeler vi verdiene som blir skapt i samfunnet? Hva er en rettferdig fordeling av disse verdiene? Dette er et grunnleggende spørsmål som påvirker hva vi tenker om ulikhet i samfunnet.
Det er store forskjeller på hvor mye folk som har ulik utdanning, tjener. Hvis vi sammenligner personer som er 40 år, tjener en person som valgte studiespesialisering i gjennomsnitt 55 prosent mer enn en person som valgte yrkesfag. Fem års ekstra utdanning gir i gjennomsnitt 45 prosent mer i lønn.
Det er også store forskjeller i inntekt i ulike yrker. En 40 år gammel jurist tjener i gjennomsnitt 90 prosent mer enn en sykepleier. En elektriker som er like gammel, tjener i gjennomsnitt 45 prosent mer enn en frisør.
De rikeste tjener fire ganger mer enn de fattigste
Dersom vi rangerer alle lønnsmottakere fra høyest til lavest lønn, får vi et bilde av hvordan lønnsinntekten er fordelt mellom alle lønnsmottakere i Norge. Figur 1 viser at lønnsinntekten til de 10 prosentene av lønnsmottakerne som har høyest lønn, er om lag fire ganger så høy som lønnsinntekten til de 10 prosent av lønnsmottakerne som har lavest lønn.
Dersom vi ikke bare ser på forskjeller i lønn, men ser på forskjeller i inntekt, er forskjellene enda større fordi de rikeste også har inntekter fra det de eier.
Et utbredt mål på ulikhet er hvor mange prosent av samlet inntekt som går til den rikeste ene prosenten i samfunnet. I Norge har denne andelen økt fra 4,6 prosent i 1980 til 8,8 prosent i 2018.
HVA ER RETTFERDIG?
Når vi snakker om fordelingen av verdiene i samfunnet, kommer vi ikke unna filosofiske og politiske spørsmål om hva som er en rettferdig fordeling. Oppfatninger om hva som er en rettferdig inntektsfordeling, kommer inn på en rekke områder: fastsettelse av lønninger, utforming av skattesystemet, støtten i samfunnet til velferdsordninger, og bistandspolitikk (penger Norge gir til andre land).
FLERE ULIKE SYN
En teori om rettferdighet forsøker å gi et begrunnet svar på hvordan vi skal fordele knappe ressurser mellom ulike personer. Et viktig skille mellom ulike syn på rettferdighet er hvilke ulikheter som betraktes som akseptable, altså hva vi godtar.
For å illustrere, tenk på en situasjon hvor det er to kilder til ulikhet i inntekt: flaks og prestasjoner. Noe vil hevde at begge typene inntektsulikhet er urettferdig og bør elimineres. Vi kaller dette synet egalitarisme.
Andre vil hevde at begge typene inntektsulikhet er rettferdig og bør aksepteres. Vi kaller dette synet libertarianisme. En mellomposisjon er at ulikheter som skyldes flaks, bør elimineres, mens ulikheter som skyldes forskjeller i prestasjoner, bør aksepteres. Det kalles meritokratisme.
Andre tema under Demokrati og medborgerskap
NORDMENN LIKER IKKE AT FLAKS AVGJØR
Forskere ved Norges Handelshøyskole har gjennomført en variant av den Kahoot-undersøkelsen dere nettopp har gjennomført, med nærmere 66.000 deltakere fra 60 land. I studien ble alle bedt om å ta reelle valg for et par arbeidere. Noen ble spurt om hvordan de ville håndtere en ulikhet som skyldes flaks, mens andre ble spurt om hvordan de ville håndtere en ulikhet som skyldtes at en av arbeiderne hadde vært mer produktiv.
Norge er kjent som et land hvor likhetsidealet står sterkt. Derfor er det kanskje ikke så overraskende at det store flertallet av de norske deltakerne ikke oppfatter ulikheter som skyldes flaks, som akseptable. I eksperimentet valgte 90 prosent av de norske deltakerne å dele pengene likt mellom to arbeidere dersom ulikheten skyldes flaks. Men nordmenn oppfatter ikke alle former for ulikhet som uakseptable.
Rettferdig ulikhet
Eksperimentet viser at nordmenn er ganske tolerante for ulikhet som skyldes prestasjoner. Nærmere 70 prosent av deltakerne aksepterer at den som har vært mest produktiv, skal få mer betaling. Et flertall av nordmenn ønsker med andre ord å eliminere ulikhet som skyldes flaks, og aksepterer ulikheter som skyldes forskjeller i prestasjoner. Det innebærer at nordmenn i stor grad har et meritokratisk rettferdighetssyn.
Det er stor forskjell på hva som er den mest utbredte rettferdighetsoppfatningen i ulike land. Av amerikanerne er det om lag halvparten som deler likt når ulikhet skyldes flaks, mens bare 25 prosent av kineserne fordeler pengene likt. Figur 2 og 3 oppsummerer resultatene fra studien og viser at folk i ulike land har veldig ulikt syn på hva som er rettferdig.
Figur 2 og 3 (trykk på figur 3 for å se større versjon): Folks holdninger til deling er ulik rundt omkring i verden.
Kilden til ulikhet og effekter av ulikhet
For å vurdere ulikheten i samfunnet er det ikke nok å vite hvor mye ulike grupper tjener; man må også vite hvordan ulikheten oppsto, og hva som er konsekvensene av ulikheten. Hvorfor er de rike rikere enn de fattige? Hva skjer med samfunnet dersom ulikheten øker eller dersom den reduseres?
Siden mange vurderer inntektsulikhet forskjellig avhengig av hva som er årsaken til ulikheten, er det viktig å forstå hva som er de viktigste årsakene til ulikhet. Hva tenker dere er de viktigste årsakene til at de rike er rikere enn de fattige? Tror dere alle kan bli rike om de bare arbeider hardt nok, eller tror dere at det er forhold utenfor folks kontroll som i hovedsak bestemmer folks inntekt?
Mener familiebakgrunn avgjør
I Norge tror folk i gjennomsnitt at det er familiebakgrunnen som er den viktigste årsaken til at de rike er rikere enn de fattige. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser også at det er en klar sammenheng mellom foreldrenes inntekt og hva barna tjener når de blir voksne.
Debatten om hva som er rettferdig, dreier seg ikke bare om hva som er kilden til ulikhet, men også om hva som er konsekvensene av ulikhet. Et viktig argument for å overføre penger fra de rike til de fattige er at nytten av penger er større for dem som har lite penger. En lik fordeling gir med andre ord mer velferd i samfunnet. Et argument mot omfordeling er at det kan svekke folks motivasjon til å jobbe. Mange økonomer har derfor tenkt at det er nødvendig å foreta en avveining mellom verdiene som skapes i samfunnet (effektivitet), og en rettferdig fordeling.
Kompetansemål
Vi vil gjerne høre fra deg om du har tilbakemeldinger eller innspill til hvordan vi kan gjøre læringsressursen enda bedre. Send oss en e-post: