Økonomer vet mye om fremtiden din før du blir født
Det som skjer med deg i din mors mage, er med på å bestemme sannsynligheten for at du vil tjene godt, utdanne deg og ha god helse.
Helsen til spedbarn er en viktig indikator på utviklingen senere i livet. Økonomisk forskning bruker ofte fødselsvekt som et mål på helsetilstanden og undersøker om barn med høyere fødselsvekt gjør det bedre på tester, tar høyere utdanning og tjener bedre enn barn med lavere fødselsvekt.
For å måle hva lav fødselsvekt har å si, har forskere ved NHH sett nærmere på vektforskjeller mellom eneggede tvillinger. De har omtrent de samme genene. De er født nesten samtidig, og hvis mor røyker eller drikker alkohol, så røyker eller drikker hun for begge. Dessuten har tvillinger samme foreldre, samme besteforeldre, samme søsken og samme nabolag, og dermed samme sosiale bakgrunn.
Høy fødselsvekt gir lengre utdanning
Forskningen har vist at fødselsvekten til spedbarn i Norge har betydning for intelligens, utdanning og lønn. Jo større et nyfødt barn er, jo bedre fremtidsutsikter vil det ha. Og sammenhengen er betydelig: 10 prosent vektøkning gir i snitt mellom tre og fire måneder lengre utdanning.
Men hvorfor har spedbarn så ulik fødselsvekt? Perioden i mors mage er en kritisk periode. En stor andel av spedbarn med lav fødselsvekt kommer fra familier med lav inntekt. Dermed kan det tenkes at lav fødselsvekt har noe med mors utdanningsnivå, matvaner eller tilgang til helsetjenester å gjøre.
En studie fra USA viste at om gravide får hjelp til å bedre kostholdet, kan fødselsvekten øke. Dermed øker også barnets helse og utdanningsnivå senere i livet. Dessuten viste andre studier at høy utdanning påvirket måten mor levde på under graviditeten. Dette ga igjen positiv effekt på spedbarnets helse og suksess i skolen.
Preget av forurensing og sjokk
Andre årsaker til lav fødselsvekt som er diskutert i den økonomiske forskningen, er røyking, alkohol og bruk av narkotika under graviditeten. Men forskjeller i helsetilstanden ved fødselen kan også skyldes miljøfaktorer og at fosteret via mor ble utsatt for forurensning i luft og vann.
Fordi myndighetene over hele verden samler inn data om fødselsvekt, er fødselsvekt den mest tilgjengelige informasjonen om fosterets helse. Samtidig er det en upresis indikator siden vekten ikke forteller om alle sider ved fosterets helsetilstand. For å ta hensyn til det prøver forskjellige studier å se nærmere på langsiktige konsekvenser av sjokk man kan oppleve inne i mammas mage. Eksempler på slike sjokk kan være pandemier og hungersnød.
SULT FØRTE TIL OVERVEKT
Under annen verdenskrig ble deler av Nederland utsatt for en tysk handelsblokade som førte til alvorlig sult i befolkningen. Dette ble brukt i en studie for å vise at individer som har vært utsatt for sult tidlig i fosterlivet, har større risiko for å utvikle overvekt sammenlignet med individer som ikke hadde opplevd dette som fostre. De som ble utsatt for sult i slutten av svangerskapet, utviklet lettere diabetes i voksen alder.
En annen studie undersøkte hungersnød i Kina i perioden 1959–1961. Den viste at barn av mødre som sultet under graviditeten, fikk problemer med å lese, lavere inntekt og mindre sjanse for å gifte seg senere i livet.
Andre tema under Demokrati og medborgerskap
Radioaktivitet ga DÅRLIGERE SKOLERESULTAT
En annen type sjokk med stor innvirkning på spedbarnshelsen er radioaktiv nedbør, som for eksempel kan oppstå etter en ulykke ved et kjernekraftverk. Radioaktiv stråling kan lede til ulike helseskader hos fosteret, som kreft eller feil ved hjerneutviklingen. Etter eksplosjonen ved kjernekraftverket i Tsjernobyl ble det umiddelbart dannet en radioaktiv sky som raskt spredte seg over store deler av Nord-Europa, inkludert Sverige.
Derfor undersøkte økonomer i Sverige skoleresultatene til svenske barn som var på fosterstadiet under Tsjernobyl-ulykken i 1986. Resultatene viste at barn som hadde blitt utsatt for radioaktiv nedbør på fosterstadiet, gjorde det dårligere på skolen enn barn som allerede var født eller som ble født senere.
Norge ble i liten grad utsatt for radioaktiv stråling etter Tsjernobyl-ulykken, men deler av Norge ble utsatt for ganske store mengder radioaktivt nedfall etter prøvesprengningene av kjernefysiske våpen på 1950- og 60-tallet.
En forskergruppe ved NHH har funnet at barn av mødre som bodde på steder som var utsatt for store mengder radioaktivt nedfall mens de var gravide, har lavere intelligens, utdanning og lønn.
ULIKHET STARTER I FOSTERLIVET
Dette viser at økonomisk ulikhet begynner allerede i fosterlivet. Ikke bare genene, men også mange andre faktorer, har betydning for spedbarns helse og suksess senere i livet. Derfor må det være et viktig mål for økonomisk forskning å analysere hva som kan gjøres av tiltak for å gi barn en rettferdig start på livet.
Kompetansemål
Vi vil gjerne høre fra deg om du har tilbakemeldinger eller innspill til hvordan vi kan gjøre læringsressursen enda bedre. Send oss en e-post: