Korrupsjon
Korrupsjon er en av de viktigste årsakene til fattigdom. Problemet mange steder i verden er at politikerne som skal sørge for at landet har kontroll på korrupsjon, selv er korrupte.
Etter å ha lyttet til podkasten vet du litt om hva korrupsjon er, og at problemet kan ha ulike former. I alle former er korrupsjon uønsket og skadelig, og derfor har alle land lover som forbyr korrupsjon.
Vanskelig å håndheve reglene
I Norge er det straffeloven som slår fast at det er ulovlig å drive med korrupsjon. Strafferammen for grov korrupsjon er 10 års fengsel. Både den som tar imot og den som tilbyr en bestikkelse (eller «utilbørlig fordel», som det heter i loven), kan bli dømt. I mange saker er det vanskelig for politiet å håndheve korrupsjonsreglene i straffeloven. Kravene til bevis er strenge, og politiet må overbevise retten om at de involverte har opptrådt «grovt klanderverdig» og er skyldige i korrupsjon.
Samtidig vil det ofte være vanskelig å vite om en gave eller vennetjeneste faktisk er en «utilbørlig fordel» etter loven.
Andre tema under Demokrati og medborgerskap
Er det korrupsjon når en kommunal bedrift inviterer lokalpolitikere til en sponset tur og etterpå får en fordel gjennom et politisk vedtak?
Eller når eksperter fra en privat bedrift får hjelpe en offentlig etat så mye at de nærmest tildeler kontrakter til seg selv?
Reglene håndheves likevel aktivt. Transparency International Norge har laget en oversikt over straffesaker om korrupsjon som viser hva slags saker det er snakk om.
I tillegg til straffeloven har vi en rekke andre regler som skal bidra til å redusere korrupsjon, slik som regler om innsyn i statlige beslutningsprosesser om pengebruk, ansettelser og innkjøp, og om hvordan offentlige instanser skal kunne kontrollere hverandre. Et eksempel på sistnevnte er kommunens kontrollutvalg, som på vegne av kommunestyret følger med på hva kommunen gjør. I tillegg har vi regler om inhabilitet og om hvordan de som oppdager noe galt, kan varsle myndighetene. Slike regler gjør det vanskeligere å komme unna med korrupsjon.
Men også små organisasjoner må forholde seg til etiske dilemmaer. Hva tenker du om denne saken fra russestyret?
Ønsker åpenhet
Samtidig som vi ønsker åpenhet om prosesser i den offentlige forvaltningen av samfunnet, vil åpenhet gjøre det vanskeligere å sikre seg fordeler man ikke skulle hatt på andre områder.
Hvis skolen din skal gjøre et større innkjøp, er det regler som må følges for at prosessen skal være åpen og rettferdig. Du kan også be om innsyn i den offentlige forvaltningen. Hvis du lurer på hvor det blir av den nye gymsalen som skolen din ble lovet av politikerne for lenge siden, kan du kontakte kommunen for å få innsyn i dokumentene som handler om denne saken, og du kan selv undersøke hvorfor dette tar så lang tid. Offentlighetsloven gir deg rett til innsyn.
Kravet om åpenhet og innsyn gjelder ikke på samme måte for private bedrifter. Juridisk er det færre krav til bedrifter, og derfor kan det være vanskeligere å få innsyn i hva en privat bedrift driver med enn en offentlig etat. En grunn til dette er at det offentlige forvalter felleskapets penger og verdier, mens private bedrifter kontrollerer eiernes verdier og derfor ikke har like stor forpliktelse overfor samfunnet. Det finnes likevel regler som skal redusere risikoen for korrupsjon også i bedrifter. Reglene gjelder revisjon av pengebruk, styrets ansvar for å kontrollere driften, og hvordan arbeidsmiljøet skal være.
VARSLING
I Arbeidsmiljøloven står det at alle som er ansatt et sted, skal kunne varsle om ulovlige og skadelige forhold i organisasjonen. Hvis ikke ledelsen gjør noe med det, kan ansatte varsle politiet selv om de har taushetsplikt. Mange straffesaker om korrupsjon har startet med at noen nær de involverte varslet om forholdene, ofte etter at journalister har sikret medieoppmerksomhet rundt sakene.
Men selv om reglene er forskjellige i offentlig og privat sektor, kan du havne i ulovlige og etisk vanskelige situasjoner også i det private næringslivet. Hva ville du ha gjort hvis du havnet i situasjonen i oppgave 2?
Fører til fattigdom
Internasjonalt anses korrupsjon som en av de viktigste årsakene til fattigdom. Statlig styring fungerer dårlig hvis mange ansatte og folkevalgte bruker sin stilling til å sikre fordeler for seg selv og sine, heller enn å gjøre en innsats til det beste for landet.
Store statlige verdier kan komme en mindre gruppe allierte til gode og føre til store inntektsforskjeller snarere enn å fremme utvikling. Hvis et sykehus eller en motorvei skal bygges, kan det forsvinne så mye penger underveis at resultatet blir ubrukelig. Hvis leger og ingeniører har betalt bestikkelser for å få utdanningen sin, har de ikke nødvendigvis den kompetansen samfunnet trenger. Hvis de som skal sørge for konkurranse i markeder, aksepterer monopolsituasjoner, vil varer og tjenester koste mer for vanlige folk og andre som trenger dem. Og slik kan man finne eksempel etter eksempel på hvordan korrupsjon hindrer utvikling.
HVILKE LAND ER MEST KORRUPT?
Siden hver enkelt korrupt avtale skjer i det skjulte, er det vanskelig å anslå hvor store problemene er i et land. Transparency International og andre organisasjoner prøver likevel å lage slike estimater ved å samle informasjon om hva vanlige folk så vel som eksperter og bedriftsledere oppfatter av problemet i samfunnet de er del av. Resultatene vises som en indeks der land blir rangert basert på hvor mye korrupsjon det oppfattes å være i samfunnet. Resultatet presenteres som et kart over verden. På kartet er det mer korrupsjon jo sterkere rødfargen på landet er. Kartet antyder en sammenheng mellom lands inntektsnivå og korrupsjonsutfordringer. Risikoen for korrupsjon er likevel til stede i alle land.
Internasjonalt samarbeid mot korrupsjon
Problemene innad i et land må forstås ut fra en rekke forhold, deriblant utfordringer knyttet til statsbygging og demokrati, historie, konflikter og naturressurser. Det er ikke nok å bekjempe problemet med regler og kontroll alene. Faktisk har de fleste land ganske like antikorrupsjonsregler allerede. Det skyldes at mange av reglene vi har mot korrupsjon, er resultatet av internasjonalt samarbeid mellom myndigheter og særlig internasjonale konvensjoner – som FNs antikorrupsjonskonvensjon – og krav fra bistandsorganisasjoner.
Hvordan reglene håndheves, varierer betydelig, og problemet mange steder i verden er at nettopp de politikerne som skal sørge for at landet har kontroll på korrupsjon, selv er korrupte. Dermed er internasjonale tiltak og samarbeid viktig slik at bedrifter som opererer internasjonalt, ikke prøver å sikre seg kontrakter i fattige land ved å tilby lederne bestikkelser. Mange land har nå regler som gjør det mulig å straffe bedrifter i hjemlandet for bestikkelser de har betalt utenlands.
Av norske bedrifter er blant annet Yara og Equinor straffet av amerikanske myndigheter for brudd på korrupsjonslovgivningen selv om bestikkelsene ble betalt i India, Libya og Iran. I slike saker kan bedrifter måtte betale flere milliarder kroner i bot. Men som Transparency International påpeker, er mange myndigheter dessverre altfor dårlige til å håndheve reglene om å stille «egne» bedrifter til ansvar hjemme for ulovlig forretningsvirksomhet i andre land.
For å unngå å komme i en situasjon hvor de nører opp under andre lands korrupsjonsproblem og kan få store bøter, har bedriftene ofte etiske regelverk og interne rutiner for å forhindre at ansatte eller samarbeidspartnere begår korrupsjon.
Statkrafts retningslinjer for ansvarlig atferd sier noe om hvordan selskapet vil at de ansatte skal oppføre seg når de er på jobb. Flere bedrifter har i tillegg egne kurs og kontinuerlig oppfølging av ansatte for å sørge for at de følger bedriftens retningslinjer. Hvis du vil ha andre eksempler, spør foreldrene dine om de kjenner de etiske retningslinjene på sin arbeidsplass.
Kompetansemål
Vi vil gjerne høre fra deg om du har tilbakemeldinger eller innspill til hvordan vi kan gjøre læringsressursen enda bedre. Send oss en e-post: