Mindre matsvinn er vinn-vinn
Miljøet, butikkene og forbrukerne tjener alle på at vi kaster mindre mat.
Så mye som en tredjedel av all mat som produseres i verden, blir kastet. For å produsere mat trenger man land, vann, energi og arbeidskraft. Disse ressursene er bortkastet om maten går i søpla.
Etter at maten er produsert, skal den pakkes og transporteres. Til slutt havner emballasjen og kanskje maten på søppeldynga. Alt dette fører til at matproduksjon står for åtte prosent av verdens totale klimautslipp.
Matsvinn er også et sosialt problem siden ett av ni mennesker i verden sulter, ifølge FN. Samtidig blir det bare flere og flere mennesker på kloden. Befolkningsveksten gjør at behovet for mat øker.
KASTER 75 KILO MAT I ÅRET
Det er forskningsinstituttet Østfoldforskning som holder oversikten over det totale matsvinnet i Norge. Ifølge forskerne blir det kastet rundt 400 millioner kilo mat hvert år. Fordelt på 5,3 millioner nordmenn, blir det bortimot 75 kilo mat rett i søpla per person årlig. Matsvinnet er verdt rundt 20 milliarder kroner.
STØRRE FOKUS PÅ MATSVINN I DAGLIGVAREHANDELEN
Tidligere var ikke dagligvarekjedene villige til å oppgi hvor mye matsvinn de hadde i butikkene. Tesco, den største dagligvarekjeden i England, var den første kjeden som offentliggjorde matsvinntallene sine. «Du kan ikke styre det du ikke kan måle», var begrunnelsen administrerende direktør Davis Lewis ga da han ba matindustrien følge deres eksempel i 2018. Etter det har flere kjeder fulgt opp, også her i Norge.
For butikkene er matsvinn direkte tap på bunnlinjen, det vil si tap i fortjenesten. Både samfunnet og butikkene tjener på at det blir mindre matsvinn. På det økonomiske fagspråket kaller vi det en vinn-vinn-situasjon.
Andre tema under Bærekraftig utvikling
SVINNET GÅR NED I BUTIKKENE
Dagligvarehandelen står i dag for 15 rundt prosent av det totale matsvinnet. Det er mange årsaker til at det blir svinn i matbutikkene:
- Ferskvarer, som for eksempel brød og mat i varmdisken, blir ikke solgt
- Varene går ut på dato
- Varene får skader eller blir behandlet feil. Eksempler er at kundene klemmer på avokadoene slik de blir ødelagt, eller ombestemmer seg og legger igjen kjølevarer i potetgullhylla.
I løpet av de siste ti årene har matvarekjedene klart å redusere svinnet. Det har de gjort ved hjelp av ulike tiltak:
- Nedprising av varer når de nærmer seg holdbarhetsdato.
- First in, first out: De eldste varene står fremst i hyllen slik at de blir solgt først.
- Frukt og grønnsaker med skjønnhetsfeil eller små skader blir solgt til en lavere pris
- Varer som ellers hadde blitt kastet, gis til veldedige formål
- Løsninger som «Too-good-to-go», en app som gjør at kundene kan kjøpe ferskvarer som ikke er blitt solgt på slutten av dagen, billig.
FORUTSIER SALGET
I tillegg har kjedene og grossistene avanserte systemer som forutsier salget i hver enkelt butikk. Hver gang noe blir slått inn i kassen, blir det registrert i systemet. Samtidig oppdateres oversikten over hvor mye butikken har på lager av den aktuelle varen. Ved hjelp av kraftige statistikkmodeller kan de beregne hvor mye som vil selges basert på tidligere salg.
Norgesgruppen, som eier KIWI, MENY, SPAR og Joker, har automatisert varepåfyllingen i butikkene ved hjelp av et system som kalles NGFLYT. Istedenfor at butikksjefen skal bestemme hvor mye ferskvarer han trenger til neste dag, bestemmes dette basert på historisk salg og matematiske modeller. Uten at butikksjefen er involvert, kommer ASKO-bilene med riktig antall varer og eget personell som fyller butikkhyllene.
KAN TJENE ti-talls MILLIONER MED NYTT SYSTEM
Studenter ved Norges Handelshøgskole har forsket på effekten av innføring av NGFLYT på brød. Fordi få er interessert i gammelt brød, er dette et produkt som ofte endrer i søppelet. Studentene sammenlignet salg og svinn i Kiwi-butikker som har NGFLYT, med butikker der butikksjefen gjorde bestillingene selv.
Resultatet viste at NGFLYT førte til at brødsalget gikk opp, og matsvinnet ned. Årsaken er at kundene som ønsket å kjøpe et spesielt brød, sjeldnere opplevde at akkurat det brødet var utsolgt. I tillegg førte systemets beregninger til at hyllene oftere var tomme ved stengetid. Forskningen viste at Kiwikjeden ville tjene i størrelsesorden mange ti-talls millioner mer om de innførte systemet i alle butikkene sine.
FORBRUKERNE KAN BIDRA TIL MINDRE SVINN
Forbrukerne kan også gjøre en innsats for å hjelpe butikkene til å redusere svinnet. Vi kan begynne å kjøpe «passe» holdbare varer. Hvor mange ganger har du ikke tatt sjokomelken med best holdbarhetsdato selv om du skal drikke den i friminuttet?
Hvis vi alle er litt flinkere til å ta hensyn til datostemplingen, kan butikkene kaste mindre. Endrede vaner fører neppe til at vi kaster mer hjemme. Resultatet er lavere matsvinn totalt. Vinn-vinn med andre ord.
OPPGAVE
-
Hvordan kan butikkene redusere matsvinnet enda mer?
Hvordan kan butikkene redusere matsvinnet enda mer?
Rundt 60 millioner kilo mat kastes eller blir på andre måter borte i dagligvarebutikkene i Norge. Selv om dagligvarekjedene de siste årene har lykkes med å kaste stadig mindre mat, ønsker de tips om hvordan de kan bli enda bedre.
Hva kan dagligvarebutikkene gjøre for å redusere matsvinnet enda mer?
Oppgaven har fem deler:
- Innsiktsfasen: Her skal dere samle inn og analysere informasjon om matsvinn i butikkene.
I tillegg til å se videoen og lese teksten kan dere bruke vedleggene til å innhente informasjon. Det er også lurt å sjekke hva butikkjedene allerede gjør for å forhindre matsvinn. Kanskje har dere en idé dere kan videreutvikle? Lenker til kjedenes nettsider finner du i vedlegg 2. - Valg av problem. Med utgangspunkt i innsikten dere har skaffet dere, skal dere velge ett problem dere vil jobbe med. Et eksempel kan være at avokadoene blir ødelagt fordi kundene kniper på dem. Deretter skal dere lage en grundig beskrivelse av problemet. Svar på følgende spørsmål:
- Hva er problemet?
- For hvem?
- Hvor?
- Hvorfor? - Løsning av problem. I denne delen skal dere jobbe kreativt og komme opp med flere løsninger på problemet. Husk at én idé ofte fører til flere ideer. Det er etter å ha jobbet med mange ideer at man kommer frem til den virkelige gode ideen.
Begynn individuelt og skriv ned alle ideer dere kommer på post-it-lapper. Deretter presenterer alle i gruppen ideene sine og fester lappene samlet på veggen. I denne fasen er det ikke lov å si nei til noen forslag. Det kan komme mange gode ideer ut fra en sprø idé.
En løsning på avokadoproblemet kan for eksempel være å sortere dem slik at de spisemodne ligger i en egen kasse.
Nå skal dere diskutere ideene og jobbe videre med dem sammen. Kan noen av løsningene kombineres? Etter hvert vil dere ha utviklet en hel idébank. Til slutt blir dere enige om hvilken idé dere vil gå for. Her er kravene til ideen:
- Akkurat denne løsningen finnes ikke fra før
- Løsningen kan gjennomføres - Gjennomføring. Etter å ha blitt enige om hvilken løsning dere vil gå for, skal dere beskrive hvordan den skal gjennomføres. Dere skal skrive ned hva som skal gjøres, fra A til Å. Dersom løsningen er et produkt, for eksempel en app, skal dere beskrive produktet i detalj og hvordan det virker. Dersom ideen er en rutine, altså en måte å arbeide på i butikken, beskriver dere rutinen.
Svar på disse spørsmålene:
- Hva er det?
- Hvem er målgruppen?
- Hvorfor er dette en god idé?
- Hvordan vil dere gjennomføre løsningen? - Muntlig presentasjon av prosessen og ideen. Til slutt skal dere presentere ideen. Presentasjonen skal være en pitch på under 10 minutter. For å overbevise kjøpmennene i dagligvarebutikken om å gå for deres idé, må dere svare på følgende:
- Hva dere fant ut i innsiktsfasen, og hvorfor dere valgte akkurat dette problemet
- Hva problemet er, og hva som er behovet til butikken
- Beskriv og vis løsningen på problemet
- Forklar hvem løsningen skaper verdi for
- Hvorfor akkurat deres idé er den beste
REGLER FOR GRUPPEARBEIDET
1. Vær positiv
2. Lytt til alle
3. Bidra med din mening
4. Vær løsningsorientertLYKKE TIL!
- Innsiktsfasen: Her skal dere samle inn og analysere informasjon om matsvinn i butikkene.
-
Vedlegg 1: Generelt om matsvinn
Vedlegg 1: Generelt om matsvinn
Mye mat kastes. Ifølge matvett.no ble det kastet 417 000 000 kilo mat i 2019. Grafikken viser hvem som kaster maten, og hvor mye av matsvinnet de står for:
Svinnet fra husholdningene og matindustrien er enda høyere enn grafikken viser, siden denne oversikten ikke viser flytende mat som kastes via avløpet.
Matvett sier også noe om hvilke matvarer som blir svinn, og årsakene til at det skjer:
For husholdningsleddet er måltidsrester og bakervarer de dominerende varegruppene, hos grossist frisk frukt og grønnsaker, og i dagligvarehandelen står ferske bakervarer og frisk frukt og grønnsaker for store deler av matsvinnet. I matindustrien er matsvinnet i større grad fordelt mellom ulike varegrupper, men her er blant annet drikkevarer, kjøtt og frukt/grønnsaker store varegrupper.
Norsk institutt for bærekraftsforskning (Norsus) har laget en oversikt over hvilke matvarer som blir svinn i dagligvarehandelen (trykk på bildet for å se større versjon):
Ifølge Matvett er det flere årsaker til at dagligvarehandelen har klart å redusere svinnet de siste årene. Hovedårsakene er at de systematisk priser ned varer med kort holdbarhet, at de har gode rutiner knyttet til vareflyt og innkjøp, og at de ansatte har fått mer kompetanse på området.
For å klare å redusere matsvinnet enda mer i fremtiden, foreslår rapporten blant annet at:
- Det bør jobbes med de store varegruppene som frukt/ grønt og brød/ bakervarer
- Forbrukerne må bli vant til dårligere utvalg mot slutten av åpningstiden
- Det bør bli slutt på at det går an å levere inn igjen brød og frukt og grønt man ikke er fornøyd med
- Dagligvarekjedene må kutte ut tilbud om 3 for 2 på samme ferskvare
- Mer mat må doneres til matsentralene
- Mer fokus på snål frukt og grønt i butikk og økt innsats for å få forbrukerne til å akseptere det.
-
Vedlegg 2: Andre kilder
-
Kahoot
Kahoot
Etter å ha sett filmen og lest teksten, hva husker du om matsvinn? (bildelenke)
KOMPETANSEMÅL
Vi vil gjerne høre fra deg om du har tilbakemeldinger eller innspill til hvordan vi kan gjøre læringsressursen enda bedre. Send oss en e-post: