Bakgrunn

Det følger av Lov om universiteter og høyskoler §§ 11-6 og 11-7 at NHH skal sørge for at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre faglig nivå ved vedkommende institusjon og studium. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene.

Formål med retningslinjene

Formålet med retningslinjene er:

• å ivareta studentenes rettssikkerhet ved vurdering av deres kunnskaper og ferdigheter
• å bidra til kvalitetssikringen av høyskolens studietilbud
• å skape en felles ramme for sensur og bruk av sensorer ved høyskolen

Det vises ellers til Forskrift om fulltidsstudiene ved Norges Handelshøyskole og utfyllende bestemmelser til denne.

• Retningslinjer for utarbeidelse og kvalitetssikring av eksamen/vurdering

  Retningslinjer for utarbeidelse og kvalitetssikring av eksamen/vurdering

  1. Kvalitetssikring av eksamensopppgaven

  Eksamensoppgaven skal kvalitetssikres slik at kandidatenes ferdigheter prøves på en god måte. Feil med eksamensoppgaven kan få konsekvenser for kandidatens prestasjon på eksamen, og i enkelte tilfeller utgjøre formelle feil etter universitets- og høyskoleloven § 11-9.

  Det er emneansvarlig som har ansvaret for å utarbeide og kvalitetssikre eksamensoppgaven. For å kvalitetssikre eksamensoppgaven er det viktig at flere fagpersoner har gått igjennom oppgaveteksten.

  For vurderinger med en varighet på inntil 12 timer - typisk skole- eller hjemmeeksamener - skal emneansvarlig levere et utfylt og signert skjema for kvalitetssikring sammen med eksamensoppgaven. Skjemaet bekrefter at minst to fagpersoner har gjennomgått og godkjent oppgaven. Dette kan være emneansvarlig(e) i tillegg til en annen relevant fagperson.

  For vurderinger som varer lengre enn 12 timer, gjelder også kravet om at minst to fagpersoner skal kvalitetssikre og godkjenne oppgaven. Det stilles imidlertid ikke særskilt krav om å levere skjema for kvalitetssikring ettersom at disse oppgavene utleveres løpende gjennom semesteret.

  Det er viktig at eksamensoppgaven ferdigstilles i god tid før eksamens start, slik at det er tilstrekkelig tid til kvalitetssikring, eventuelle oversettelser av oppgaveteksten eller bearbeidelse for universell utforming.

  Informasjon om frister for å levere eksamensoppgaven er tilgjengelig i Håndbok for gjennomføring av vurdering og eksamen.

  1.1 Målform

  Dersom eksamensoppgaven gis på norsk, skal den foreligge på både bokmål og nynorsk.

  Unntak kan gjøres dersom det er klart at samtlige kandidater vil ha oppgaven på samme målform. Seksjon for eksamen kan på forespørsel fra institutt hente ut oversikt over ønsket målform hos de oppmeldte kandidatene.

  I henhold til universitets- og høyskoleforskriften § 5-2 kan det vedtas unntak fra kravet om norskspråklig (bokmål/nynorsk) oppgavetekst dersom særlig grunner taler for det. Det kan f.eks. være at eksamensoppgaven er særlig omfattende eller at vanskelig fagterminologi gir stor fare for misforståelser.

  I slike tilfeller sendes søknad fra instituttet til Seksjon for eksamen senest to måneder før den akutelle eksamen. Søknad må være begrunnet og tidligere eksamensoppgaver må vedlegges. Programleder fatter vedtak i saken.

  Det kan gjøres unntak for enkelteksamener eller for en tidsperiode på inntil fem år.

  1.2 Tillatte hjelpemidler

  Emneansvarlig skal gi en oversikt over hvilke hjelpemidler som tillates ved vurderinger med tilsyn. Slik oversikt skal gjøres tilgjengelig:

  • I emnebeskrivelsen (som del av emnetilbudsprosessen)
  • I Canvas (senest to uker før eksamensdato)
  • På eksamensoppgavens forside

  Informasjon om tillatte hjelpemidler må være utvetydig og tilgjengelig for alle.

  1.3 Tilgjengelighet under gjennomføring av eksamen

  Under gjennomføringen kan det oppstå spørsmål til oppgaven, behov for presiseringer og behov for retting av feil. Derfor er det viktig at emneansvarlig er tilgjengelig for kontakt under eksamensgjennomføringen.

  Dersom det ikke er mulig for emneansvarlig å være tilgjengelig under eksamen, må instituttet sørge for vikar. Informasjon om hvem som er kontaktperson på den aktuelle eksamenen, skal være oppført på forsiden av eksamensoppgaven.

  Feil som oppdages, eller tilleggsopplysninger/presiseringer som gis under eksamen, og som kan ha betydning for eksamensresultatet, skal alltid og umiddelbart meddeles Seksjon for eksamen. Vurderingen av hvorvidt informasjonen er relevant, skal gjøres av emneansvarlig eller den som er meldt inn som tilgjengelig fagperson under eksamen.

  • Emneansvarlig har ansvar for å informere Seksjon for eksamen om tilleggsopplysningene
  • Vurderinger med varighet på mer enn 12 timer: det er emneansvarlig sitt ansvar å informere kandidatene via Canvas
  • Vurdering med varighet på inntil 12 timer: det er Seksjon for eksamen sitt ansvar å informere kandidatene.

  Ved behov for retting eller presiseringer, skal emneansvarlig sende revidert eksamensoppgave og sensorveiledning til Seksjon for eksamen så snart som mulig. Dette er viktig å ha tilgjengelig i forbindelse med ordinær sensur og klagebehhandling.

  1.4 Sensorveiledning

  Universitets- og høyskoleloven § 11-7 (3) bestemmer at;

  "Institusjonene skal utarbeide skriftlig sensorveiledning til alle eksamener."

  Som eksamen regnes alle arbeider i form av prøver, oppgaver og avhandlinger, muntlig eksamener, presentasjoner m.m. som er tellende og føres på vitnemålet, eller som inngår som en del av slike eksamener.

  Emneansvarlig har ansvaret for å utarbeide sensorveiledning og levere denne sammen med eksamensoppgaven. Manglende tilgang til sensorveiledning under sensuren kan være en formell feil som utløser rett til ny sensur, jf. uhl. § 11-9. I de tilfeller der det ikke skal leveres en eksamensoppgave til Seksjon for eksamen, så skal det likevel utarbeides en sensorveiledning jf. uhl. § 11-7.

  Universitets- og høyskoleloven fastsetter ikke nærmere krav til innholdet i sensorveiledningen, men den må være egnet til å ivareta hovedhensynet med veiledningen, som er å sikre en så ensartet vurdering av eksamensbesvarelsense som mulig.

  En sensorveiledning bør inneholde:

  • hva en besvarelse må inneholde for at den skal være fremragende, god, tilstrekkelig, etc.
  • et løsningsforslag, der dette er hensiktsmessig
  • vurderingsmatrise, der dette er hensiktsmessig

  Sensorveiledningen skal publiseres i Canvas senest etter at sensuren er publisert. Dersom sensorveiledningen justeres eller korrigeres, må den oppdaterte versjonen sendes til Seksjon for eksamen. Dette sikrer at den samme veiledningen er tilgjengelig for sensorer i en eventuell klagekommisjon.

• Retningslinjer for gjennomføring av sensur

  Retningslinjer for gjennomføring av sensur

  Alle sensorer skal gjøre seg kjent med relevante deler av:

  • forskrift om fulltidsstudiene ved NHH
  • utfyllende bestemmelser til denne
  • de følgende retningslinjer for gjennomføring av sensur

  2. Kvalitetssikring av sensur og karakterbruk

  Sensur og karaktergiving skal kvalitetssikres ved at sensorene i forkant av sensuren informeres om pensum, læringsmål og sensorveiledning. Det er instituttenes ansvar å sørge for at sensor har denne informasjonen tilgjengelig.

  Sensorene må også ha en felles forståelse av hvordan karakterskalaen skal brukes. Se punkt 2.1 om karakterfastsettelse.

  Karakter- og klagestatistikken for forutgående semester gjennomgås av programleder. Denne danner grunnlag for kvalitetssikring og er blant annet tema i jevnlige samtaler mellom programledere, instituttledelsen og prorektor for utdanning. Instituttene har ansvar for å følge opp rapportene.

  2.1 Karakterfastsettelse

  Ved sensur vil en viss andel av besvarelsene sensureres av intern sensor i samarbeid med en ekstern sensor. Se punkt 3.6.2 for ytterligere detaljer om fordeling.

  Sensorene skal utføre sensurarbeidet uavhengig av hverandre og fastsette karakteren i fellesskap. Dersom sensorkommisjonen ikke blir enige om en karakter, trekkes programleder inn for å finne en løsning.

  Når sensuren foreligger, skal den registreres i det digitale eksamenssystemet. Registreringen foretas av begge sensorer.

  For de besvarelsene som kun er tildelt én sensor, fastsetter denne karakteren på egenhånd.

  Det er ikke anledning til å gjøre endringer i sensuren etter at registreringen er gjennomført.

  2.2 Anonymisering av kandidatene

  Faglige hensyn alene skal bestemme kandidatenes karakterer. Eksamenskandidater skal, hvis mulig, anonymiseres for å sikre lovens krav om at vurderingen er upartisk og faglig betryggende.

  2.3 Taushetsplikt

  Sensor er underlagt taushetsplikt etter Forvaltningsloven § 13.

  Vurderinger og diskusjoner innad i en sensorgruppe anses som konfidensielle, og sensorer har ikke anledning til å opplyse om egne eller andres vurderinger som avvek fra den endelige karakteren. Dersom en student ber om begrunnelse for eksamensresultatet, skal begrunnelsen gis på den endelige karakteren studenten har fått.

  2.4 Mistanke om fusk

  Dersom det under sensuren oppstår mistanke om fusk, er det sensorkommisjonens ansvar å varsle Seksjon for eksamen. I varselet må det gjøres rede for hva som begrunner mistanken.

  Med utgangspunkt i sensors varsel, vurderer Seksjon for eksamen om det er grunnlag for å reise sak om fusk. Vurderingen skjer med bakgrunn i sensors beskrivelse av mistanken, og det er derfor viktig at sensor beskriver mistanken så utfyllende som mulig.

  Dersom Seksjon for eksamen beslutter å gå videre med saken, skal kandidaten orienteres, gis anledning til å uttale seg og eventuelt la seg representere av advokat eller annen fullmektig.

  Det er Seksjon for eksamen som forbereder en eventuell sak til Nemnd for studentsaker ved NHH. Som et ledd i saksbehandlingen, kan det bli nødvendig å innhente flere opplysninger fra sensor - særlig i tilfeller der mistanken bygger på faglige vurderinger.

  Så snart mistanken er varslet, gjennomføres sensuren så godt som mulig - uten hensyn til mistanken. Sensor registrerer resultatet sammen med resten av sensuren.

  I mulige fuskesaker vil Seksjon for eksamen holde tilbake resutlatet frem til saken er avklart. Dersom mistanke oppstår etter at resultat er publisert, vil resultatet bli sperret fra Studentweb frem til saken er avklart.

  2.5 Sensurfrist

  Begge sensorene har ansvaret for å registrere sensuren i det digitale eksamenssystemet innen fastsatt frist.

  Sensurfristen er 14 virkedager fra eksamensdato og sensuren kunngjøres til studentene dagen etterpå. Dette er regulert i universitets- og høyskoleloven § 11-7.

  Det er svært viktig at fristen overholdes.

  Styret kan innvilge midlertidig dispensasjon fra sensurfristen. Dispensasjon forskriftsfestes i Mellombels forskrift om sensurfristar ved NHH.

  Dersom det oppstår akutt behov for dispensasjon fra sensurfristen, skal instituttet søke Styret ved NHH, ved styreleder. Så snart det blir klart at Styret innvilger slik dispensasjon, skal Seksjon for eksamen varsles om dette.

  2.6 Begrunnelse

  Rett til begrunnelse for sensurvedtaket er nedfelt i universitets- og høyskoleloven § 11-8.

  Kommunikasjon mellom sensor og kandidat i forbindelse med begrunnelsen gir ikke anledning til diskusjon om og revurdering av karakter.

  2.7 Klagesensur

  En student kan klage på karakter etter reglene i universitets- og høyskoleloven § 11-10. Klagesensur skal foretas av to sensorer, hvorav minst én er ekstern. Den nye sensorkommisjonen skal ikke gjøres kjent med sensurvedtaket i ordinær sensur, sensors begrunnelse for dette eller kandidatens begrunnelse for klagen.

  Sensurfristen fastsettes av Seksjon for eksamen. Det er viktig at sensurfristen overholdes. I enkelte tilfelles vil noen besvarelser være gjenstand for en tredje sensurrunde dersom det oppstår karaktersprik. Se også punkt 2.8.

  2.8 Karaktersprik

  Dersom det oppstår et sprik på to eller flere karakterer mellom ordinær sensur og klagesensur, skal institusjonen i henhold til universitets- og høyskoleloven § 11-11 (3), vurdere saken på nytt før den endelige karakteren fastsettes.

  Ved NHH gjennomføres denne vurderingen ved at interne sensorer fra oridnær sensur og klagesensur omforenes om en endelig karakter. Forut for vurderingen skal de gis tilgang til:

  • Eksamensbesvarelsen
  • Eksamensoppgaven
  • Sensorveiledningen
  • Ordinær sensorkommisjons begrunnelse for karakteren
  • Klagekommisjonens begrunnelse for karakteren

  Dersom intern sensor fra ordinær sensur og intern sensor fra klagesensuren ikke blir enige, kan emneansvarlig involveres for å gi sin vurdering. I de tilfellene emneansvarlig selv er del av en av kommisjonene, trekkes programleder inn for å finne en løsning.

• Retningslinjer for oppnevning av sensorer

  Retningslinjer for oppnevning av sensorer

  3. Oppnevning av sensorer

  3.1 Oppnevning av eksterne sensorer

  Instiuttene har ansvar for oppnevning, kvalitetssikring og oversikt over eksterne sensorer for de ulike emner som tilbys.

  Instituttene skal anmode om at eksterne sensorer oppnevnes og er delegert myndighet til å inngå intensjonsavtaler med godkjente sensorer.

  3.2 Tildeling av sensorer

  Instituttene har ansvaret for å opplyse Seksjon for eksamen om oppnevnte sensorkommisjoner i ordinær sensur og klagesensur. Informasjonen må være gitt senest to uker før eksamensdatoen i de aktuelle emner.

  Ved klagesensur benyttes en annen kommisjon enn den opprinnelige.

  Det er viktig at instituttene på forhånd informerer sensorer om aktuelle oppdrag og frister, for eksempel sensurfrister og frist for å gi begrunnelse.

  3.3 Sensors kvalifikasjoner

  Sensorer i emnet på bachelor- og masternivå må ha utdanning minst tilsvarende mastergrad innen fagområdet. Sensorer i emner på ph.d. nivå må selv ha ph.d.-/doktorgrad eller tilsvarende kompetanse som kvalifiserer for fast vitenskapelig stilling innen fagområdet.

  3.4 Intern sensor

  Intern sensor er normalt en fagperson som er tilsatt ved NHH. Intern sensor kan for eksempel være emneansvarlig i det aktuelle emnet.

  3.5 Ekstern sensor

  Ekstern sensor er normalt en fagperson som ikke er tilsatt ved NHH. Avgjørende for hvorvidt en person kan være ekstern sensor, er personens tilknytning og nærhet til NHH og fagmiljøet som har ansvar for undervisningen i emnet. Valg av ekstern sensor må ikke føre til tvil om en students karakter er fastsatt på riktig grunnlag. Se også punkt 3.7.

  • Ph.d.-studenter ved NHH kan ikke være ekstern sensor.
  • Tilsatte i professor II-stilling kan ikke være ekstern sensor.
  • Gjesteforelesere som foreleser i svært begrenset omfang, kan være ekstern sensor
  • Tilsatte i NHHs randsone, for eksempel aksjeselskap som eies av NHH, kan være ekstern sensor med mindre de har vært involvert i undervisningen i emnet eller er omfattet av habilitetsreglene (se pkt.3.7).

  Prorektor for utdanning kan gjøre unntak fra ovennevnte etter søknad fra instituttene.

  3.6 Krav til bruk av sensorer

  3.6.1 Lov om universiteter og høyskoler

  I henhold til Lov om universiteter og høyskoler § 11-6 skal det være ekstern sensor ved sensur av den enkelte eksamen eller ekstern evaluering av eksamens- og sensurordningen.

  Ved bedømmelse av kandidatens selvstendige arbeid i høyere grad, skal det være minst to sensorer, hvorav minst én ekstern. Det skal være to sensorer ved sensur av bacheloroppgaver eller lignende selvstendig arbeid på lavere grad, ikke etterprøvbare eksamener, og eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer.

  Ved ny sensurering etter klage på karakterfastsetting eller etter klage på formell feil ved eksamen, skal det også være minst to sensorer, hvorav minst én ekstern.

  3.6.2 NHHs krav til bruk av sensorer

  Utover det som framgår av loven ovenfor, benytter NHH alltid to sensorer, hvorav minst én ekstern, på en vesentlig andel av vurderingen i et emne.

  NHH har videre bestemt følgende om bruk av ekstern sensur:

  • Dersom antall besvarelser er 25 eller færre, skal alle besvarelsene sensureres av ekstern sensor
  • Dersom antall besvarelser er mellom 26 og 100, skal minst 25 besvarelser sensureres av ekstern sensor.
  • Dersom antall besvarelser er høyere enn 100, skal 25% av besvarelsene sensureres av ekstern sensor.
  • På ph.d.-emner gjennomføres det ekstern sensur hvert tredje år på alle vurderinger som er etterprøvbare.

  Der det benyttes ekstern sensur, skal alle interne sensorer sensurere noen besvarelser sammen med eksterne sensorer for å sikre at alle besvarelsene vurderes etter samme kriterier. Det er Seksjon for eksamen som sørger for denne fordelingen av sensorer.

  Kravene til bruk av ekstern sensor ovenfor gjelder kun det vesentlige vurderingselementet når vurderingsordningen består av flere elementer. Det skal imidlertid være to sensorer på ikke-etterprøvbare elementer i henhold til uhl. § 11-7.

  Prorektor for utdanning kan gjøre unntak fra ekstern sensur etter søknad fra instituttet. Alle emner må likevel gjennomføre ekstern sensur minst hvert tredje år.

  3.7 Habilitet

  3.7.1 Vurdering av habilitet

  Etter uhl. § 11-6 (1), skal vi sørge for at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. I tillegg er det i forvaltningsloven (fvl.) § 6 stilt krav til vår habilitet.

  Etter fvl. § 6 er det to kategorier av omstendigheter som kan medføre at en fagperson må anses inhabil i forhold til en eller flere studenter.

  1. I bestemmelsens første ledd listes det opp forhold (relasjoner) som ubetinget vil medføre inhabilitet. Er din relasjon til en student av en slik kategori at den omfattes et av eksemplene, for eksempel nært slektskap, er du, uten unntak, inhabil.
  2. Bestemmelsens andre ledd omhandler forhold eller omstendigheter som kan være egnet til å svekke tilliten til ens objektivitet (upartiskhet). Dette er en såkalt «sekkebestemmelse» hvor det må foretas en konkret vurdering av fagpersonens habilitet.

  Inhabiliteten gjelder både med hensyn til sensur («treffe avgjørelse»), retting av oppgaver som danner grunnlag for emnegodkjenning («treffe avgjørelse») og utarbeidelse av eksamensoppgaver («tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse»).  

  Fagpersonen selv er pliktig til å melde fra til instituttleder dersom det foreligger en mulighet for inhabilitet i forhold til en student. Avgjørelsen tas av fagpersonen selv, eventuelt i samråd med instituttleder, jf. fvl. § 8 (avgjørelse av habilitetsspørsmålet).