Øyvind Holt er en del av det første kullet med masterstudenter på Departementsakademiet. Han mener videreutdanningen gir en unik mulighet til faglig utvikling og nettverksbygging.
Gjennom akademiet kan ansatte i forvaltningen ta en erfaringsbasert master i offentlig forvaltning ved siden av jobben. Målet er å styrke fagkunnskapen og samarbeidet på tvers.
– Departementsakademiet gir oss en god anledning til å løfte blikket og se utover våre egne fagfelt. Selv om vi jobber i ulike avdelinger, kontorer og departementer, står vi overfor mange av de samme utfordringene. Gjennom studiet kan vi dele erfaringer og lære av hverandre, sier Øyvind Holt, avdelingsdirektør ved Statsministerens kontor.
Holt leder seksjonen for informasjonsforvaltning og lederstøtte ved SMK. Seksjonen har ansvar for å sikre dokumentfangst, informasjonsforvaltning og innsynsbehandling på kontoret. Seksjonen bistår og tilrettelegger for løpende saksbehandling og allmennhetens innsyn. De gir også støtte til SMKs oppgaver, inkludert bistand ved forberedelse og gjennomføring av budsjettkonferanser, regjeringskonferanser og statsråd.
– Da vi fikk vite om Departementsakademiet, og at det faktisk ble realisert, ble det stående applaus her. Vi fikk umiddelbart spørsmål fra flere som ønsket å være med, både de uten mastergrad og de som ønsker videreutdanning.
Øyvind Holt, avdelingsdirektør ved Statsministerens kontor.
Det erfaringsbaserte masterprogrammet tilbys i samarbeid med Norges Handelshøyskole (NHH) og Universitetet i Bergen (UiB).
Holt har så langt fullført modulen «Gjenstridige problemer» ved UiB.
– Fleksibiliteten i studieopplegget er viktig, både for oss arbeidstakere og for arbeidsgiver. Hvis det ikke passer en høst på grunn av for eksempel budsjettkonferanse, kan man vente til våren. Denne fleksibiliteten gjør at flere kan ta videreutdanning, sier Holt.
Han mener det er fantastisk at forvaltningen legger opp til livslang læring, også med et formelt utdanningsløp. Nettverksbyggingen er helt unik med dette studieopplegget, understreker Holt.
– Du møter kolleger på tvers av departementene og underliggende etater som har mange av de samme utfordringene. Da kan vi dele erfaringer, noe som er veldig nyttig.
Akademiet springer ut av regjeringens satsing på kompetanseutvikling i departementsfellesskapet. I strategien «Gode hver for oss. Best sammen» pekes det på behovet for økt kunnskap og bedre samarbeid på tvers.
Lise Vivienne Løseth, rektor ved Departementsakademiet, er glad for at ansatte som Holt benytter seg av tilbudet.
– Vi er stolte over å kunne tilby våre ansatte en skreddersydd videreutdanning av høy kvalitet. Her får de mulighet til å fordype seg i sentrale temaer som innovasjon, samordning og bærekraft.
Lise Vivienne Løseth, rektor ved Departementsakademiet
Målet er å styrke kompetansen og samhandlingen i forvaltningen.
– Vi skal bli enda bedre rustet til å løse komplekse samfunnsutfordringer. Departementene besitter enorm fagkompetanse, men vi har et forbedringspotensial når det gjelder å utnytte hverandres styrker. Akademiet skal bidra til mer erfaringsdeling og felles kultur, sier Løseth.
Masterprogrammet går over tre år på deltid og kombinerer samlinger, gruppearbeid og selvstudier.
– Dette er et unikt studietilbud tilpasset departementenes behov, forteller Løseth.
Kompetansehevingen Holt får gjennom masterprogrammet kommer både ham selv og forvaltningen til gode. Holt roser dynamikken og engasjementet blant studentene.
– Selv om tematikken er ulik, er utfordringene gjenkjennelige, enten man jobber i Landbruks- og matdepartementet eller Samferdselsdepartementet. Tonen mellom oss deltakere er veldig god, forteller han.
Holt har absolutt planer om å ta flere moduler og sikte mot en fullført mastergrad.
– Det tar den tiden det tar, jeg har ikke en konkret treårsplan. Men motivasjonen er der, og det er det fine med denne typen erfaringsbasert master – man kan velge selv. Det blir spennende å skrive en masteroppgave som går rett i kjernen av problemstillinger forvaltning er opptatt av.
Med et samfunn som endres raskt, blir påfyll av ny kunnskap helt nødvendig for å møte komplekse utfordringer på en god måte.
– Er det mulig å være relevant i årene som kommer uten videreutdanning?
– Vi har store utfordringer vi skal løse på tvers av departementene. Jeg tror utviklingen nå, både med kunstig intelligens og et samfunn som endrer seg raskt, gjør at vi i arbeidslivet fort kan bli utdaterte. Derfor er ny kunnskap så viktig, sier han og legger til:
– Jeg har også koblet videreutdanning sammen med motivasjon i jobben. Gjennom Departementsakademiet blir det mulig å gjøre ting vi tidligere så på som en umulighet. Det gir en ekstra dimensjon i jobben.