Årsaker til manglende skatteetterlevelse

Thomas Lange disputerer for PhD-graden ved NHH 26. april 2024 med avhandlingen «The Effects of Labour Migration and Interventions on Tax Compliance».

Thomas Lange, PhD-kandidat ved Institutt for foretaksøkonomi, NHH.

Det er ulike årsaker til manglende skatteetterlevelse. Årsakene spenner fra bevisst skatteunndragelse til ubevisste feil i forsøk på å overholde komplekse rapporteringsregler. Doktoravhandlingen til Thomas Lange belyser skatteetterlevelse – å betale den skatten vi er lovpålagt – fra tre forskjellige perspektiver: De ansatte, lederne og bedriften.

I den første artikkelen belyser kandidaten etterlevelseseffektene av korrupsjon og væpnet konflikt i opprinnelseslandet blant arbeidsinnvandrere. Det er assosiasjoner mellom konflikteksponering før migrasjon, og en reduksjon i sannsynlighet for etterlevelse på 9,9 prosent. Etterlevelse er betydelig høyere for de med botid mellom fem og ti år, enn for de med botid på over ti år. Det er ingen klare effekter av korrupsjonsnivået i hjemlandet.

I artikkel to bruker kandidaten to maskinlæringsalgoritmer for å identifisere faktorer som påvirker skatteetterlevelsen blant bedriftsledere. Det er en negativ sammenheng mellom lederes etterlevelse og eksponeringen for væpnet konflikt blant ansatte. Eldre ledere er mindre tilbøyelige til å etterleve. Igjen er det ingen effekt av korrupsjonsnivået i hjemlandet.

Artikkel tre sammenligner effekten av kontroller og informasjonsbrev om bedrifters innbetaling av arbeidsgiveravgift. Begge tiltakene har en positiv effekt på skatteetterlevelsen. En kontroll øker gjennomsnittsbedriftens innbetaling av arbeidsgiveravgift med 48,14 prosent mer enn for en bedrift som ikke ble kontrollert, mens tilsvarende tall for informasjonsbrev er 13,54 prosent. Effekten av kontroll vedvarer etter to år, men effekten av informasjonsbrevet avtar etter ett år.