Kvotering i styrer ga utilsiktet utslag
Styrer med representanter fra ansatte har færre kvinner enn styrer uten ansatte, skriver NHH-professor Astrid Kunze i DN.
Styrer med representanter fra ansatte har færre kvinner enn styrer uten ansatte, skriver NHH-professor Astrid Kunze i DN.
Kunstig intelligens endrer allerede hvordan vi jobber – enten ledelsen vet det eller ikke. De som venter på neste lederseminar for å forstå teknologien, risikerer å oppdage at virksomheten allerede er blitt forbigått.
Skatteetatens momskrav mot VG+ på en halv milliard kroner berører kjernen av momsfritaket for deler av mediemarkedet. Liker vi alternativet?
Det er et paradoks som sier mye om norsk innovasjonspolitikk: Store ord om framtiden, men liten vilje til å endre systemet som skal skape den, skriver Bram Timmermans.
Digitale handleassistenter med kunstig intelligens kan gjøre markedet for dagligvarer mer transparent – og forbrukerne mektigere.
Debatten om formuesskatten handler om hva vi oppfatter som rettferdig, skrev Alexander Cappelen i DN tidligere i høst.
Å dyrke frem ideer som kan skaleres, er viktigere enn støtte til det bestående, skriver NHH-forsker i DN.
Skatteforskeres modeller blir irrelevante for formuesskattedebatten hvis de forutsetter bort den virkeligheten bedriftseiere lever i.
Årets Nobelpris i økonomi til Joel Mokyr, Philippe Aghion og Peter Howitt er en hyllest til økonomer som har forklart hvordan innovasjon driver samfunn fremover.
Karin Thorburn og hennes forskningsgruppe har på ti år ikke skrevet én setning som kan brukes av et skatteutvalg.
Statlig eierskap opptrer som en melkeku for kortsiktige politiske behov, snarere enn som et strategisk verktøy for samfunnsbygging.
La oss vera realististiske når vi snakkar om innovasjon og nyskaping: Svært få nystarta selskap lukkast med å skapa betydelege verdiar, og få leverer positiv avkastning for investorane i det heile.
Skal universiteter og høyskoler forbli relevante, må vi bruke KI til å øke effektivitet, forskningsproduktivitet og læringskvalitet — ikke bare til plagiatkontroll.
Vi tok fatt i én av de utallige påstandene Jøril Mæland og Karin Thorburn har kommet med i DN, og har vist at de tok feil. Istedenfor å innrømme feilen, tåkelegger de.
Hos oss i syvende etasje på NHH er kapital begrenset, investorer skyr risiko, og skatten endrer investorenes adferd. I femte etasje er kapital ubegrenset, risiko uten betydning og formuesskatten nøytral.
Spørsmålet er ikke hvor mye av Oljefondet vi bruker, men hvordan vi bruker pengene.
Norge forsker og utvikler, men vi kommersialiserer ikke.
Norske investorer må betale formuesskatt på all formue, ikke bare aksjer. Mæland og Thorburn ser bort fra det og ender med feilslutningen «utenlandske investorer kan betale mer enn norske».
Å føre næringspolitikk som primært fokuserer på varer som batterier og vindmøller, er å kjempe gårsdagens kamp.
Det tjener ikke en opplyst offentlighet.
Skattebetalerne bruker altså en diger gulrot på å sukre nullutslippsbilene. Alternative utslippsreduksjoner er mye billigere, også i Norge.
En kake blir ikke større av at den blir delt, og formuesskatten gjør ikke norske selskaper mer verd. Den gjør tvert imot bedriftsetablering til en ekstremsport.
DNBs situasjon er farlig komfortabel: Lav kundetilfredshet får ikke økonomiske konsekvenser på kort sikt, men underminerer langsiktig konkurranseevne.
Kategorier som «overtidsmat» og «reisekostnader» fanger ikke opp gründeres virkelighet. De jobber fleksibelt, ofte alene, fra hjemmekontor eller på kafé.
Hva skjer når fond presses til å bli mer aktive, men mangler gode investeringsideer? Kampen mot skapindeksfond resulterte i lavere avkastning for kundene, viser vår forskning.
Vi som er opptatt av bærekraft og likestilling, kjente hjertet synke da Frp ble Norges nest største parti ved regjeringsvalget i høst, skriver Margrete D. Cardona i BT.
En norsk investor er villig til å betale det samme som en utenlandsk investor for et norsk selskap, på tross av formuesskatten, skriver Øyvind Thomassen og Floris Zoutman.
Professor Bram Timmermans ved Norges Handelshøyskole stiller spørsmålet etter nyheten om at robotselskapet 1x flytter hovedkontoret til USA.
Høyere bunnfradrag eller lettelser for oppstartsbedrifter er mulige grep, men vi må beholde formuesskatten som et fordelingsinstrument.
For ett år siden lanserte Mario Draghi sin rapport om Europas konkurranseevne. Hele Europa var enige om at det hastet å handle. Men EU har ennå ikke kommet skikkelig i gang.
Formuesskatten fortjener en åpen, saklig diskusjon – den påvirker gründerskap, kapitaltilgang og verdiskaping. Vi oppfordrer derfor våre kolleger til å svare på kritikken vår.
Norge har tradisjonelt vært best på praktisk og erfaringsbasert innovasjon. Men historien gir oss ingen garanti for at gårsdagens modell vil være tilstrekkelig i møte med morgendagens utfordringer.
Skattedebatten trenger mindre retorikk og mer realitetsorientering.
Jøril Mæland og Karin Thorburn har bevisbyrden og må underbygge sine påstander.
Har vi fått partiet «Tina Brus Parti til sterk nedsettelse av skatt på kjettinger»?
Formuesskatten berører både verdiskaping, eierskap og nødvendige investeringer. Da er det avgjørende å holde liv i en åpen og kritisk diskusjon.
Det er vel ikke bare skattepengene deres vi vil ha?
Investeringer med samme risikoprofil må ha samme avkastningskrav, lærer vi studentene våre i finans. Der svikter skatteforskernes modell – den blander før- og etter-skatt-størrelser.
Thore Johnsen og Terje Lensbergs argumenter om formuesskatt er tilbakevist i 2016, påvist å være logisk inkonsistente. Det kom aldri tilsvar, så strek er satt og feilen innrømmet. Nå bruker de dem igjen.
Debatten om formuesskatt i et nøtteskall er dette: De rike vet best.
Det som kan se ut som et nisjefenomen på Facebook, er et velkjent problem for oss som forsker på skatt og selskapsstrukturering.
Formuesskatten reduserer investors inntekter, men reduserer samtidig investors avkastningskrav. De to effektene utligner hverandre, og norske og utenlandske investorer setter samme verdi på prosjektet.
Debatten om formuesskatten er full av myter. Her avliver vi fire av de mest seiglivede.
Det er farlig når modeller uten bakkekontakt brukes til å bagatellisere skadevirkningene av formuesskatten, mener Jøril Mæland og Karin Thorburn.
Oljefondet er en svært sårbar verdiforsendelse til fremtidige generasjoner. Det kan kreve både feighet og musikalitet.
Er Norges fremtidige studenter på kollisjonskurs med teknologiens nye muligheter?
NHOs nye rapport om norsk konkurransekraft er mest en oppsummering av gamle problemer, skriver NHH-professor Bram Timmermans.
En høyere formuesskatt på marginen kan føre til mer bruk av arbeidskraft relativt til kapital. Det er ikke synonymt med økt sysselsetting over tid.
Til tross for all oppmerksomhet rundt kunstig intelligens, går revolusjonen sakte. Men å vente, kan koste dyrt.
De nye tollsatsene svekker USAs handelsattraktivitet, mens kutt i forskningsbudsjettene truer landets rolle som global innovasjonsmotor.
Da selskaper ble nødt til rapportere om skattepraksisen sin, leverte de mer tekst, men ikke mer innsikt, skriver Elisa Casi i DN.
Frihandel har vært en formidabel suksess, men var USA egentlig klar over at de nøret en fremtidig rival, spør professor emeritus Rögnvaldur Hannesson.
Derfor trenger vi bedre formidling av klimaforskning og nødvendigheten av effektive klimatiltak. Det virker hele året, skriver Hallgeir Sjåstad i DN.
Jeg har tidligere argumentert for innføring av en turistskatt i Norge. NHO Reiseliv var imot og regjeringen vek unna. Mye tyder på at innbyggere er en sterkere påvirkningskraft.
Jeg tror staten er for viktig, for mektig, til at den skal eksperimentere på oss, velgere og skattebetalere, som er statens overordnede.
Vi blir bekymret når vi ser hvor lite KI preger partiprogrammene frem mot 2030.
Løsningen på lave fødselstall er ikke mer kontantstøtte, skriver Tor W. Andreassen i BT.
Konsulentmarkedet begrenses av strenge, komplekse og dels uklare regler om bemanning i arbeidsmiljøloven.
«Evig eies kun et dårlig rykte», sang Henning Kvitnes. Kanskje tenkte han på USA og Donald Trump?
Omstillingen til en sirkulær økonomi er «ikke rett frem». Det må bli lønnsomt å benytte ressurser vi allerede har, skriver forfatterne i DN.
Det er en uheldig utvikling dersom våre politikere får tilbud om så lukrative verv at det blir vanskelig å si nei, skriver NHH-forsker Joel Berge.
Robotene er ikke lenger science fiction. De er allerede på sykehus, lager, hoteller, apotek og i hjem.
Skal vi akseptere at syke arbeidstagere ikke får den støtten de fortjener, dersom det reduserer misbruk av sykelønnsordningen?
Når det først skal prioriteres, må det være rimelig å først kutte de utgifter som har lite for seg, skriver professor emeritus Rögnvaldur Hannesson.
Manglende lønnsomhet i havvind kan ikke løses med subsidier. Finansminister Jens Stoltenberg er ikke lettsindig når han sier det.
Hierarkiske organisasjoner har utfordringer som kan løses med en selektiv nedbygging. En utvikling i retning av mer fleksible organisasjoner i staten, ser ut til å ha møtt en grense i år. Et av fyrtårnene for flatere organisering er blant annet blitt avviklet.
Er egentlig høy kundetilfredshet alene ensbetydende med suksess i markedet?
Innovasjonstale 2025 viser Norges muligheter for bærekraftig vekst og digital omstilling. Den mangler imidlertid klare planer for digitale tjenester og AI-drevet verdiskaping.
Dødeligheten økte i svenske kommuner der leger pendlet til Norge for bedre lønn, viser ny forskning.
Hvis vi først ønsker å betale eiere fra Kina og USA for å drive kraftkrevende industri her i landet, er det bedre om vi betaler dem for å gjøre noe annet enn å bruke strømmen vår.
Færre nordmenn danner par, og fødselsraten stuper. Høyres økonomiske incentiver for flere barn overser elefanten i rommet: relasjonskrisen. For å møte eldrebølgen må vi tenke nytt om økonomi, distrikter og kultur.
Revolusjonen foregår i det stille, én og én prompt av gangen. Men når hver ansatt lager sin egen KI-løsning, svekkes bedriftens effektivitet.
Det er snart slutt på at KI-modeller hallusinerer og presenterer falsk informasjon, skal en tro KI-eksperter. Vil vi da ikke lenger kunne skille mellom genuine studenttekster og KI-generert juks? Jeg er mer optimistisk.
Dette viktige tverrsektorielle saksfeltet er politisk fragmentert – og dermed utfordrende å samordne, mener Torstein Nesheim.
Vi bør finne ut hva som skal til for å lokke skatteflyktningene hjem før 2027. Klarer vi det, tjener fellesskapet 50 milliarder kroner – mye mer enn vi taper på å la dem slippe formuesskatt livet ut.
Bedrifter og etater etterspør nå i større grad eksterne «IT-hoder» som kan jobbe under virksomhetens ledelse. Samtidig har lovverket blitt strammet inn slik at IT-konsulenter ikke kan tilby denne kompetansen, og opplever at de er rammet av et yrkesforbud.
Det Europa føler når Trump sår tvil om USAs Nato-forpliktelse, vil også gjelde firmaer, investeringer og handelsavtaler. Europa blir attraktivt, skriver Gunnar Eskeland i DN.
Nye utfordringer og kompetente ansatte kan åpne for nedbygging av hierarkiene i staten.
Når selskaper frykter politisk motstand mer enn de frykter konsekvensene av klimaendringer, har vi et problem, skriver NHH-forsker i Finansavisen.
Kanskje dere burde vært med på å skape festen, heller enn å dysse den ned?
Finanssektoren preges ofte av opportunisme og kortsiktighet i ESG-investeringer, der prinsipper raskt viker for økonomisk gevinst ved endrede markedsforhold.
LO og andre investorer i sparebankers egenkapitalbevis beriker seg på bekostning av felles, allmennyttige formål. LOs direkte gevinst var seks millioner for 2024.
Selskapsskattesatsen må settes opp til 28 prosent for om den skal finansiere bortfall av hele formuesskatten, og til over 30 prosent hvis samlet selskaps- og utbytteskatt skal holdes på dagens nivå.
LOs Skoghaug og Eggum argumenterer i DN for regler som favoriserer egenkapitalbevis på lokalsamfunns bekostning. Prøver de å beskytte LOs milliardinvestering i egenkapitalbevis?
Jeg mener fortsatt at en turistskatt, besøksbidrag eller naturavgift er nødvendig for å styrke reiselivsproduktet og sikre bærekraft, og setter pris på å kunne adressere innvendingene mot min bruk av studier og data.
Jordbruk er en kjerneverdi i seg selv, fordi vi alle trenger mat. Men av og til har vi godt av å se oss selv i speilet før vi kritiserer andre.
Tiltrekning er komplisert, og man vet lite før man faktisk møter noen.
Konkurranse i meierimarknaden skaper effektivitet, innovasjon og velferd for alle – frå bøndene til forbrukarane.
Kina utfordrer USAs posisjon som verdens sterkeste militærmakt. Det ligger i maktdynamikkens natur at den som utfordres, søker allianse med den tredje sterkeste.
Hvem er vi forpliktet til å hjelpe? Med et oljefond på over 20.000 milliarder kroner er dette grunnleggende moralske spørsmålet særlig viktig for oss nordmenn.
Når kunstig intelligens revolusjonerer måten vi arbeider og skaper verdi på, står vi overfor et kritisk veiskille i innovasjonspolitikken.
Sovjetunionen råtnet på rot og blir savnet av få i den vestlige verden. Det ser ut til at det amerikanske imperium nå lider samme skjebne.
Sparebanker med eierandelskapital er administrasjonsstyrte, og ved omdanning til aksjesparebank flyttes makten over til eierne. Sparebanksjefer protesterer høylytt og med usaklige påstander.
Donald Trump annonserte 25 prosent straffetoll på de fleste varer fra USAs naboland og venner, Mexico og Canada. Fiende, Kina, har fått en ny straffetoll på 10 prosent. Mandag innførte han 25 prosent toll på stål og aluminium nesten uten unntak. EU varslet straks mottiltak.
Eksport av strøm og lav prisfølsomhet frikjenner ikke Norgesprisen. Bakeren har mer bruk for strømmen i bakeriet enn på hytta.
Holte kan, slik vi ser det, ha handlet i god tro og blitt villedet til å stole på direkte misvisende tall for Norge i en velrenommert internasjonal database. Uten at det rører særlig ved hans hovedbudskap.
Finansminister Stoltenberg, led oss ikke inn i økonomisk populisme, men frels oss fra Støres faste strømpriser.
Å kompensere folk bare med penger – gjennom skattelette eller en utbyttesjekk – ville kostet langt mindre enn sløsingen som regjeringen legger opp til nå, skriver Gunnar S. Eskeland i DN.
Kundeutbytte fra enkelte sparebanker er ikke et problem i seg selv, men måten det finansieres på gir en uheldig vridning i konkurransen, skriver NHH-professorer i DN.
Staten og kraftprodusentene håver inn penger - ikke bare fra norsk krafteksport, men samtidig også fra norske bedrifter og husholdninger, skriver Rögnvaldur Hannesson.